hildeG og hagen

flyttet

2009-03-19T00:14:00.003+01:00

Denne bloggen er flyttet til :
http://hildegoghagen.net/

Har ikke bestemt meg for om denne blir slettet, men det blir nok ikke skrevet så mye mer her.

Menn som hater kvinner

2009-03-15T16:49:00.006+01:00

- får jeg ikke sett på kino i helga, til tross for invitasjon fra en av døtrene. Altfor mye jobbing. Kanskje kan det bli seinere, men jeg lurer på om ikke dette er en av de gangene man vil forlate kinoen med følelsen av at boka var MYE bedre enn filmen. Stieg Larssons mursteiner kan ikke være lett å gjøre om til film.
Det var virkelig synd at denne mannen døde så ung, her så vi jo starten på et spennende og annerledes forfatterskap. Noe av det som slo meg da jeg leste bøkene - i tillegg til at de jo er knakende godt skrevet - er at Stieg L. har et feministperspektiv som ingen kvinne kunne tillatt seg =)), hun ville blitt refusert...
Men det spørs om underholdningsromaner og filmer er nok til å sette søkelyset på selve problemet, som i alle fall ikke later til å bli mindre, til tross for krisesentre og økt fokus på den private volden. Dette er ikke et privat problem, det er et samfunnsproblem og et mannsproblem. Hvorfor sier ingen det? Det er klart at vold er vold, uansett hvem som utøver den, men hva er det ved mannsrollen og menns levekår i samfunnet som gjør at det ser ut til å bli mer og mer av dette - hvis vi ikke tør å erkjenne det, finner vi det i alle fall ikke ut.
Noen klipp fra de siste dagers nyheter:

Forsmådd mann drepte eksen og flere andre slektninger.

Seksti år gammel kvinnelig natteravn banket opp at to unge menn.

Sterke saker.

Enda verre.

Og den kanskje mest urovekkende av alle.

En helt ung gutt går inn på sin tidligere skole og skyter 15 personer. Alle unntatt en er kvinner. Det var neppe tilfeldig.
Selvsagt er det et fåtall av menn som gjør sånt. Heldigvis. Men de er likevel mange nok til å havne i nyhetene hver eneste uke. Menn blir sjelden utsatt for sånt.
Det er kanskje det som gjør at problemene ikke fokuseres på?

Kvinnerollen er blitt forsket på, gransket og omskrevet i 50 år.
Den har endret seg dramatisk.
Mannsrollen har knapt nok vært på tapetet - selv om menn selvsagt har kjønnsroller i like stor grad som kvinner. Deres kjønnsrolle har fått ekstreme og voldelige utslag som ikke forekom for 50 år siden, uten at noen ser ut til å se dette som et mannsproblem, det er et samfunnsproblem. Er vi ikke kommet lenger ennå, enn at menn= samfunnet, kvinner er det annet (og problematiske) kjønn?
Jeg gremmes, og orker ikke skrive eller tenke mer i dag - etter en slitsom natt på legevakta...

Der ser man for øvrig også utslag av samfunnsutviklingen.
Det meste av natta gikk med til å lappe sammen mer eller mindre beduggede personer. Av begge kjønn, med en snau overvekt av kvinner. For 20 år siden var det stort sett bare menn som tryna i fylla og måtte sy på legevakta. Man kan jo spørre seg om dette er en positiv utvikling eller ei..

Min yndlingshagebok har fått en rival...

2009-03-12T19:53:00.004+01:00

Hittil har jeg skrytt mye og uhemmet av Michael Pollan's: Second Nature.
Nå leser jeg "Gardens, an Essay on the Human Condition" av Robert Pogue Harrison.
Dette har jeg jo allerede skrevet om, men jeg kan ikke dy meg for å gjøre det en gang til. Og kanskje gjør jeg det enda mer, når jeg endelig har kommet gjennom hele boka. For det går tregt. Dette er en bok som rommer så mange tanker og nye refleksjoner i nesten hver eneste setning, at det tar minst et par dager å komme gjenom hvert kapittel. Pollan skriver nok langt mer lettlest, men også han med nye perspektiver og vinklinger på hagen som ga meg mang en aha-opplevelse.
Ingen av dem er oversatt til norsk, dessverre. Pollan er oversatt til svensk: En andra natur, men Harrison har jeg bare klart å finne på engelsk.
Dette er altså ingen hagebok i betydningen hvordan dyrke ditt og datt- det er en bok som handler om hagen og dens betydning i menneskers åndelige og fysiske liv.
Det høres kanskje vidløftig ut. Boka er ikke egentlig tung å lese språklig sett - det er dybden i teksten som gjør at man bruker tid og ettertanke på denne.
Abefales, anbefales!

PS
Og da ser jeg at jeg har glemt å skrive noe om ytringsfrihet i dag. Men jeg har da i det minste anbefalt en sjeldent god ytring.

Hvor er logikken, rimeligheten og rettssikkerheten?

2009-03-10T09:02:00.011+01:00

Er slikt som dette rett og rimelig?
Tingretten slår fast at den stakkars damen ikke hadde til hensikt å svindle NAV - men dømmer henne LIKEVEL til fengsel!!!
Med andre ord - hun er offer for andres feil, gjør sitt beste for å rette dem opp, og for dette får hun fengsel. Er det noen rimelighet i dette?

Selvsagt ikke, vil vel de fleste av oss si. Likevel er dette helt vanlig praksis i det offentlige Norge.
Jeg har selv opplevd det ved to anledninger. En gang fikk jeg ved en feil selv utbetalt for mye fra NAV i det månedlige oppgjøret. Jeg oppdaget dette, tok kontakt med NAV (eller trygdekontoret som de kalte seg den gangen) og ba dem trekke beløpet på neste oppgjør. Til takk for dette fikk jeg et meget strengt brev med beskjed om at jeg risikerte politianmeldelse og hadde værsågod å betale tilbake beløpet øyeblikkelig.
Det merkeligste av alt er jo at hvis jeg gjør en feil, blir regningen bare avvist av trygdekontorets datasystem, ingen trusler om straff her. Andres feil, derimot - de skal jeg svi for.

Og det er ikke bare i NAV slike holdninger forekommer. Ved en annen anledning fikk jeg en spesielt ufyselig spam-epost i innboksen min, full av barneporno. Jeg hadde hørt om Redd Barnas aksjon mot barneporno på nett, og sendte eposten til deres oppgitte kontakt før jeg slettet den fra egen maskin.
Til takk for dette fikk jeg en mail om at jeg risikerte politianmeldelse for besittelse av barneporno.

Nå har jo Storberget en mulighet til å rette opp noen av den siste tidens fadeser.
Får man for mye utbetalt fordi NAV har regnet feil, så er det vel NAV som har gjort feilen og bør straffes - om noen i det hele tatt bør straffes for en regnefeil. Slike ting må da kunne ordnes i all minnelighet og straff bare komme på tale dersom bedragersk forsett kan antas med stor grad av sannsynlighet?!! Eller er det min rettsoppfatning som er helt på jordet her?

Og hvorfor går man ut og ber folk varsle om forekomst av barneporno på nett hvis hensikten er å anmelde varslerne? Tror de at det er pornogrisene som sitter koser seg med ufyselighetene som kommer til å varsle, eller hva i alle dager er det de tenker på??

Skryter mer enn gjerne!!

2009-03-09T16:50:00.002+01:00

Både av mei tai'en og ikke minst de to nydelige jentene!

Konsert..

2009-03-08T21:24:00.006+01:00

Nå skal ikke jeg påberope meg å være konsertanmelder, men mitt aldeles subjektive inntrykk har jeg tenkt å notere- ikke minst til eget senere bruk.

Konserten er Den Moderne Maria, med Ensemble 96, et av Norges mest anerkjente kor.
De hadde med seg en slagverker (herfra!!) og en cellist. Det meste av musikken ble framført a cappella.

Dette koret spesialiserer seg på moderne musikk - noe som gjorde at jeg var litt skeptisk før jeg gikk. Mulig jeg begynner å bli gammal, hehe.

Først og fremst: alle utøverne var svært dyktige. Jeg skjønner godt hvorfor dette regnes blant Norges fremste kor.

Musikken hadde jeg derimot mindre sans for.
Dette var i alle fall ingen konsert til å få fred i sjelen av, men i så måte var den muligens helt i tråd med den moderne kvinnerollen.

KOnserten startet med et stykke for vibrafon (?)(jeg har ikke peiling på slagverk...)
Artig sak, men med den akustikken som er i Ringsaker kirke ble det litt plagsomt lydnivå til tider.
Deretter et merkelig verk for kor som bare bestod av hvisking og hvesing. Jeg skjønte ikke poenget i det hele tatt, og begynte å angre på at jeg hadde gått på denne konserten.
Neste nummer - Ave Maria av Marcus Paus ga imidlertid håp om en bedre opplevelse. Dette er et kort korstykke a cappella.
Så kom det mer vibrafon og diverse svenske tekster. Ikke noe for meg...
Et par av Karin Boyes sterke og enkle tekster ble vakkert lest av en vakker, ung svensk dame. Men så ble de samme tekstene radbrukket i atonale korverk - . Mulig andre synes dette er fint, men jeg skjønte ikke poenget med dette heller.

Konsertens definitive høydepunkt for mitt vedkommende var kveldens urframførelse:
Pulchra es tu Maria av Andrew Smith.
Dette var et helt lekkert korverk med spennende klanger og meditative undertoner.
Jeg hadde akkurat lent meg tilbake i stolen og tenkt: "ahhh"
- da det satte inn et bombeangrep av et slagverknummer.
Jeg hoppet himmelhøyt i stolen og hadde mest lyst til å holde meg for ørene.
Slagverkeren er dyktig - og dette er et spennende stykke for slagverk som jeg helt sikkert ville likt i en annen setting, men i kirkeakustikken ble det direkte smertefullt, i alle fall for den som ikke har tilvante discoører.

Deretter fulgte kveldens lengste verk - Stabat Mater av Knut Nystedt, for kor og cello.
Har ikke hørt dette før, og det var et interessant bekjentskap som sikkert vil vinne seg på flere gangers høring. Utvilsomt et krevende verk, og flott framført.

Kveldens avslutning var "När natten skänker frid" av Karin Rehnquist.
Dette er en vakker og fredfull komposisjon, hvor lyset ble gradvis dempet under sangen.
En fin avslutning på en svært blandet opplevelse.
- og dirigenter bør dirigere, ikke skravle.

Gratulerer med dagen :-)

2009-03-08T17:26:00.008+01:00

Jeg har aldri gått i tog 8.mars - har du? Det er egentlig litt for tidlig på våren til å gå i tog, og her er det i alle fall rene snøstormen. Men jeg leste da Sirene.
Og i dag vurderer jeg å prøve å få med meg konserten som Alt Godt skriver om, selv om jeg i utgangspunktet er litt skeptisk. Dette skal være et av Norges beste kor, men jeg kjenner absolutt ikke noe av denne musikken.

Nå har jeg levd så lenge at jeg har opplevd at kvinners liv og levekår har endret seg i meget stor grad i løpet av det jeg kan huske.

Paulus har mye å svare for: (fra første brev til Timoteus)

8 Og nå vil jeg at mennene på ethvert sted der de holder bønn, skal løfte rene hender, uten sinne og strid. 9 Likeså vil jeg at kvinnene skal ha en fin fremtreden; de skal ikke pynte seg utfordrende, men sømmelig, ikke med flotte frisyrer, gullsmykker, perler eller dyre klær. 10 Deres pryd skal være gode gjerninger, slik det passer seg for kvinner som vil leve gudfryktig.
11 En kvinne skal ta imot læren i taushet; hun skal underordne seg. 12 Jeg tillater ikke en kvinne å opptre som lærer, heller ikke å være herre over mannen; hun skal være stille. 13 For Adam ble skapt først og så Eva. 14 Og Adam ble ikke forført, men kvinnen lot seg forføre og brøt budet. 15 Men hun skal bli frelst, igjennom sin barnefødsel, så sant hun holder fast ved tro, kjærlighet og helliggjørelse og lever som det sømmer seg.

Dette er blitt brukt som argument for kvinneundertrykking i vår del av verden i 2000 år. Og det er først de siste femti at det faktisk har skjedd noe særlig.

Da jeg var ung, var det fortsatt ingen selvfølge at kvinner tok en utdannelse og regnet med å ha en selvstendig yrkeskarriere. Våre mødre hadde som hovedmål å bli gift og godt forsørget - og det ble vi også forespeilet.
En kvinne måtte ha svært gode grunner for å få lov å beholde navnet sitt hvis hun giftet seg.
Samboerskap var forbudt. (Selv om denne loven ikke ble særlig iherdig håndhevet...)
Voldtekt i ekteskapet forekom ikke etter loven. Samleie var mannens rettighet.
Selvbestemt abort ble vedtatt på syttitallet - før dette ble det vurdert av en gruppe på tre eldre menn hvorvidt man hadde tilstrekkelig gode grunner.
Barselpermisjonen var seks uker uten lønn. Da jeg fikk mitt første barn i 1984 var permisjonen generøse tre måneder - med lønn.

Alt dette er blitt annerledes, og det er stort sett en stor fordel, både for kvinner og menn.

Men det koster - og ingen endringer er bare positive.
Det er en del bitre og sinte folk rundt omkring? Bitre kvinner som skriver om glasstaket og hvor langt det fortsatt er igjen til reell likestilling - og bitre menn som skriver om statsfeminisme...

Til kvinner stilles det flere krav enn noensinne - vi skal være perfekte på alle områder - ha en flott karriere, 1,8 barn, 180 høye og veie 55 kg, to biler, hus, hytte og dessuten hjemmebakte boller i fryseren og en perfekt ektemann...
Er det rart vi går fra vettet rett som det er?

Og menn begynner å bli sure og klage over at det har gått altfor langt med denne likestillingen...
Jeg har lurt på hvor i all verden det er blitt av mannfolkene siden syttitallet - og om de ikke har ett og annet å si om den mest gjennomgripende endring som har skjedd i samfunnet de siste femti år.
Og nå begynner de å komme - i avisen og rundt på internet. Og de klager over at de får for lite sex!
I alle fall de som kommer til orde i spaltene.

Heldigvis er det mange som skriver noe fornuftig også - selv om de stort sett ikke kommer på første side i tabloidene.
Mange skriver for eksempel om at det er blitt legitimt å gjøre narr av og henge ut menn på en måte som absolutt ikke er ok når det gjelder kvinner.

Lurer på om jeg kommer til å leve lenge nok til å oppleve at alle betraktes som like mye verd - både økonomisk og på andre måter? Det ER forskjell på kvinner og menn - hvis man prøver å påstå noe annet må man være blind. Men dette burde være en fordel og en ressurs - ikke en kilde til diskriminering.
Man skal ikke få dårligere betaling bare fordi man er kvinne, eller bli gjort narr av på en sjofel måte bare fordi man er mann.

Og gårsdagens blogginnlegg kunne jo like gjerne vært skrevet i dag. Boken jeg omtaler er dedisert til alle Evas døtre :-), og Pablo Neruda har også åpenbart skjønt ett og annet.

Nedsnødde vårlengsler

2009-03-07T09:12:00.003+01:00

.. man får trøste seg med frøene i vinduskarmen og en god bok:
Gardens: An Essay on the Human Condition

Det er en bok som må leses langsomt og med omtanke. Foreløpig har jeg kommet til kapitlet om Eva, hvor forfatteren siterer dette diktet av Pablo Neruda:
(riktignok i en litt annen og etter min mening bedre oversettelse)

Ode to a Woman Gardening

by Pablo Neruda, translated by Jodey Bateman

Yes, I knew that your hands were
a budding sprout, a lily
of silver:
you had something to do
with the soil,
with the flowering of the earth,
but
when
I saw you digging, digging,
pushing pebbles apart
and guiding roots
I knew at once,
my farming woman,
that
not only
your hands
but your heart
were of earth,
that there
you were
making
your things,
touching
moist
doorways
through which
the
seeds
circulate.

So in this way
from one plant
to the other
recently
planted one,
with your face
spotted
with a kiss
from the clay,
you went
and came back
flowering,
you went
and from your hand
the stem
of the astromeria
raised its solitary elegance,
the jasmine
adorned
the mist on your brow
with stars of dew and fragrance.

Everything
grew from you
penetrating
into the earth
and becoming
green light,
foliage and power
you communicated
your seeds to it,
my beloved,
red gardening woman:
your hand
on familiar terms
with the earth
and the bright growing
was instantaneous.
Love, thus also
your hand
of water,
your heart of earth,
gave
fertility
and strength to my songs
you touch
my chest
while I sleep
and trees blossom
from my dreaming.
I wake up, open my eyes,
and you have
inside me
stars in the shadows
which will rise and shine
in my song.

That's how it is, gardening woman:
our love
is
earthly:
your mouth is a plant of light, a corolla,
my heart works among the roots.

Originalen kan leses her, for de av dere som er så heldige å forstå spansk.

Bloggetaggetørke

2009-03-06T20:02:00.005+01:00

Knabba denne hos Solfrid.
Tagger MonaO, Øyvind og Rita - hvis de ikke har tatt denne allerede.

1. Kva heiter du? Hilde
2. Eit ord på fire bokstaver: hale
3. Eit gutenavn: Håkon
5. Yrke: hattemaker
6. Farge: Hvit
7. Klesplagg: helsetrøye
8. Mat: hjortetakk
9. Noko du har på badet: håndkle
10. Stad: Hamar
11. Årsak for å komme for seint: hangover...
12. Noko ein kan skrike: Hel"#%¤"!!
13. Film: Harry Potter, i x versjoner?
14. Noko ein kan drikke: H-melk
16. Eit dyr: Hæst
17. Vegnavn: Herslebs gate
18. Bil: Hyundai

Lurer på om jeg blir her en stund til?

2009-03-06T19:55:00.003+01:00

Forsøkte å legge inn ytringsfrihet-banneret på wordpressbloggen. Funka ikke, nei. Det er antagelig litt for bredt, og den wordpressen nekter å rikke målene sine en millimeter....
Og de er jo noen skikkelige sinker på mobilblogging.
FOrdelen med den er den gode statistikkfunksjonen og at den er så kjapp. Men denne er nok også blitt litt kjappere etter at jeg fjernet lysbildene?
Ikke så sikker på at jeg er helt klar for eget domene og fullstendig egen utforming. Hadde naturligvis vært kult, men...

Finanskrisen....

2009-03-01T18:36:00.001+01:00

Det fryktes at finanskrisen vil forårsake et økonomisk jernteppe i Europa - tidligere østblokkland vil visstnok få svi hardere enn andre.
Polens statsminister ser nå ut til å kunne håndtere mer enn de fleste...

clipped from www.aftenposten.no

Polens statsminister, Donald Tusk, på vei inn til toppmøtet. FOTO: FOTO: AFP PHOTO / DOMINIQUE FAGET

Verdens søteste..

2009-03-01T08:26:00.003+01:00

Dette bildet MÅTTE jeg jo bare knabbe i bloggen til Eirin. Må bli en Oslotur snart igjen.

Stakkars magnolia...

2009-02-28T16:49:00.002+01:00

magnolia eller is-skulptur?

Dette har den neppe godt av, men vakkert var det :)

Rydding og garderobegjennomgang

2009-02-27T17:43:00.003+01:00

Rydding er IKKE det festliste jeg vet. Derfor har klærne mine en tendens til å havne i hauger på soverommet, selv om jeg er den lykkelige innehaver av et vaskeekte "walk-in closet". Med speil.
Men et slikt rom er jo et greit sted å slenge rot inni...
Det er jo egentlig for galt å bruke en så nydelig dag til kjedelige, huslige sysler, men jeg kjenner meg selv så godt at jeg vet at jeg bør slå til når jeg får ånden over meg.
Så nå har jeg kasta to digre søppelsekker med avlagte klær. En med "brukbare", som kan gå til gjenvinning, og en med helt håpløse, ødelagte, misfargede etc. Enda er det mer igjen, men det begynner å ligne noe der inne.
Det beste av det hele er jo at jeg har funnet igjen opptil flere saker og ting som jeg har lett etter i månedsvis, beskyldt avkommet for å ha stukket av med og vært generelt fortvilt over å ha mistet.
Laderen til videokameraet for eksempel.
Nå står fredagspizzaen i ovnen og og jeg har åpnet en grønn boks. Vel fortjent.

PS
En nyttig ting til har jeg bedrevet: Min ene datter ble så misunnelig på den søte lille Asus'en at hun bestilte maken. Da passet jeg på å bestille ekstra RAM til min. Pakken kom i dag, har skiftet ut RAM-brikken med en dobbelt så stor en. Det kan anbefales - nå går det en god del fortere, ja.

Alene igjen..

2009-02-26T20:26:00.005+01:00

Kollegene har vinterferie denne uka.
Det har vel egentlig gått greit, det ser ut som vi er over den verste influensasesongen. Helt til i dag. Da jeg kom på jobb i dag, stod det en ambulanse utenfor døra. Takk og pris for snartenkte sekretærer som kommer på jobb litt før meg - det meste var i god gjenge og pasienten godt ivaretatt, men det var en pangstart på dagen, kan man si. Ikke før var det unnagjort, så kom det inn en skade - og da var en allerede overfull dag en smule forsinket fra startblokka...
Men folk flest er greie og tålmodige - selv om de kanskje ergrer seg i sitt stille sinn, så lar de det ikke gå ut over oss.
Sånne dager rekker man i alle fall ikke å kjede seg. Ikke at jeg har for vane å kjede meg på jobb, jeg er vel antagelig velsignet med noe av det mest varierte arbeidet som fins.

Men nå er jeg glad det snart er helg. Ingen tomater har spirt ennå. Det er kanskje greit? Ute er det mildt sagt nedsnødd, men et aldeles nydelig vær. Sola skinner som om det skulle vært påske, og selv jeg lurer på om det kanskje hadde vært koselig med en skitur...

Internett...

2009-02-25T15:33:00.004+01:00

Nå har jeg vært blogger en stund, og selv om jeg stort sett har holdt meg innenfor den beskyttede rammen av hagegale, så har jeg sett at det er en stor verden der ute.
Som kommunikasjonsmiddel ser vi en revolusjon her et sted, gjør vi ikke?
Mulig den yngre generasjon med fjasboka si har sett den for lengst - men det skjer noe, også blant de eldre og de mer seriøse enn de som legger ut siste festbilder og logg over hvor mange pils de har drukket.

Kommunikasjon har vi jo holdt på med lenge, men muligheten for å tale til mange blir stadig større.
Det er kanskje ikke så rart at enkelte journalister føler seg truet og uttaler seg nedlatende om "bloggere" - selv om de tilsynelatende ikke har forstått forskjellen på imbesile kommentarer på nettavisene og gjennomtenkte bloggerinnlegg.
Sannheten er jo at det finnes etterhvert svært mange bloggere som skriver langt bedre enn betalte journalister.
Hjorthen er og gir gode eksempler på begge deler...
Det er kanskje ikke så merkelig - bloggere skriver når de vil, om hva de vil og får ikke betalt for det.

Men dette er noe som kommer til å bety mye på mange viktige områder.
Innenfor mitt eget fagfelt opplever jeg stadig oftere pasienter som har stilt sin egen diagnose på nett før de kommer til meg.
Det kan være en hjelp eller en utfordring - eller begge deler.
Mange finner mye nyttig info, støtte og lidelsesfeller.
Andre finner reklame for udokumenterte mirakelkurer og sluker det meste rått.

Politikere har her en unik mulighet til å gå i dialog med velgerne og ikke minst å finne ut hva folk faktisk mener. I det organiserte partiliv er det nok mange andre faktorer som gjør seg gjeldende enn sunn fornuft og gode argumenter.
Obama sies å være den første president i USA som gjorde bevisst bruk av internett i valgkampen. Det var sikkert lurt av ham.

Det skjedde en tragisk flystyrt i Nederland i dag. Twitter har for første gang slått igjennom som rapporteringsmedium - i alle fall på førstesiden av sol.no lå det kontinuerlige meldinger fra et øyenvitne på stedet. Kommer dette til å bli standard heretter? Hvilke fordeler - og ikke minst hvilke fallgruver finner vi her? Det er ikke alltid enkelt å være øyenvitne eller involvert - det har jeg blogga om før.

Og hva med litteraturens område? Kommer folk til å lese bøker heretter - eller bare blogger? Når får vi den første litterære bloggen med fortløpende, interaktive utgivelser?

Er internett og bloggosfæren et signal om jantelovens endelige kollaps, eller er det bare en videreføring til mer avanserte former for mobbing og undertrykking?
Hvordan påvirker internett arbeidsområdet ditt?
Og hva mener du?

Min blogg: P250209_13.17.JPG

2009-02-25T13:23:00.002+01:00

nedsnødd

Dette er utsikten fra soverommet mitt...

Au 2

2009-02-22T23:46:00.005+01:00

Dette oppslaget er blitt kommentert av nokså mange.
Man skulle jo tro at Vær Varsom- plakaten her burde forhindre at ungen ble offentliggjort med fullt navn og bilde - uansett hvor PR-kåt mammaen er?

For å ta fakta først.
Hvis man først må sy, så krever det minst ett stikk på hver side av såret for å få en fullgod bedøvelse. Lokalbedøvelse svir og sprenger - i tillegg til selve stikket. Dessverre blir den av holdbarhetshensyn oppbevart i kjøleskap på de fleste legekontor og legevakter - noe som bidrar ytterligere til en ubehagelig opplevelse.
Med andre ord- skal man sy 1-2 sting så er det som regel vondere å gjøre det med bedøvelse enn uten.

Dette bør selvsagt legevakten forklare mamma eller den som må syes. Gjelder det voksne pasienter, så får de naturligvis valget selv.
Kansje var forklaringen i dette tilfellet for dårlig - eller kanskje var mor ikke særlig mottakelig for forklaringer, siden hun uansett - i følge avisen - var så emosjonell at toåringen måtte trøste henne. Med andre ord ingen god støtte for ungen i en vanskelig situasjon.
Men var dette virkelig en så stor nyhet at det var verd et avisoppslag?

Det er visst rotter på burgerking, sport og kjendiser som gjelder nå til dags. Og folk som er sure for ett eller annet.

Sådd!

2009-02-22T15:43:00.003+01:00

endelig

har jeg også fått sådd litt. Tomater og flittige liser - begge deler litt seint, men det må vel gå.
Noen av frøene som er sådd i dag er fra Gardens North og trenger stratifisering, gjerne flere sykluser. Så disse pottene skal få stå inne noen dager, deretter er det ut for resten av vinteren.
Ute har vi en strålende vinterdag i dag, men det blir likevel mest innesysler på meg, dessverre. Fastelavnsbollene står i ovnen :)
Har lovet familien en skikkelig søndagsmiddag også.
Notene mine som jeg blogga om for en tid tilbake, er jeg ikke ferdig med. Har kommet til Eia Mater. Men det går framover, og ser ut til å gå greit.

AU

2009-02-19T18:52:00.003+01:00

clipped from www.nrk.no

Spikerpistoler er farlige greier. Nøyaktig samme type skade hadde jeg på legevakta for en tid tilbake.
Men jeg ga da stakkaren bedøvelse før jeg trakk ut spikeren, og pasienten min så ingen grunn til å kontakte NRK =))
Men vondt gjorde det sikkert...
MOtorisert redskap bør behandles med forsiktighet...

Hijab 3. og siste

2009-02-18T21:46:00.004+01:00

- for nå begynner jeg å bli lei.
Men toppen på kransekaka - Storberget visste angivelig ingen ting om dette.
En politistudent har angivelig skrevet brev til politidirektoratet for å forhøre seg om muligheten for å bruke hijab.
Resten er historie.
Jeg antar hun angrer. Dersom hun hadde antrukket seg som denne australske politibetjenten:

- uten å si et pip til noen, hadde det muligens gått bedre. Ingen hadde sannsynligvis brydd seg. Dette handler som sagt om et lite tøystykke...

- Storberget må rydde opp på kontoret sitt
- Karita Bekkemellem må tenke seg om
- Jens trenger sikkert ferie, stakkar

hihi

Men for å avslutte litt mer alvorlig: Dette betyr faktisk noe for noen. Les denne unge somaliske kvinnens betraktninger om saken.

Hijab 2

2009-02-18T14:54:00.004+01:00

Helledussen, så galt kan det gå når ting tar helt av i media...

Bruk av hijab er nå å sidestille med kjønnslemlestelse
Karita bør nok bruke mindre tid på shopping av sexy kjoler og miniskjørt med leopardmønster - og kanskje litt mer tid på å tenke gjennom sine prinsippielle standpunkter.
Jeg merker i alle fall god forskjell på å ta på meg noe på hodet og at noen nærmer seg mine edle deler med en kniv. Jeg håper de gjør det i Arbeiderpartiet også, men man vet jo aldri...

Hijab i politiet er dessuten en trussel mot samene.
Trøste og hjelpe, er de redd for at samedamene skal begynne med hijab, eller hva er greia?

Det er snakk om et lite stykke tøy.

Amen til Sugharan og Navjot. Denne diskusjonen burde startet et helt annet sted.

Hijab eller frimurerring?

2009-02-16T20:05:00.010+01:00

Tenkte jeg skulle unngå å skrive noe om dette, det er altfor mange salater å tråkke i her.
Storberget har åpenbart pådratt seg en blemme når det gjelder hijab og politiet. Han mener det må muslimske kvinner få lov å bruke - og har sikkert skottet på våre naboer i vest. Engelsk politi har fått lov å bære både turban og hijab i lange tider.
I Norge har vi også vellykte eksempler - for eksempel Ullevål sykehus - på at hijab er blitt en del av normalt arbeidsantrekk. I helsevesenet vil jeg tro at hijab, som vaskes etter sykehusets retningslinjer er vel så hygienisk som rufsete og vokset hår...

Men i politiet dreier det seg ikke først og fremst om hygiene - dette er landets myndighetsutøvere, blant de få som faktisk har lov til å bruke håndfast makt mot medborgere.
Da er det jo viktig at de framstår som så nøytrale som mulig, det bør ikke kunne stilles spørsmålstegn ved om de handler på vegne av landets storting, regjering og lover, eller om de har en annen agenda.
Det hadde sikkert vært en god tanke å spørre de muslimske kvinnene som faktisk allerede fins i politiet, men det var visst unødvendig.
Her er det ikke stor entusiasme å spore for innføring av hijab ser det ut for.
En annen markant muslim mener at Norge med dette ville bli mer pakistansk enn Pakistan.

Det kan virke som om noen sentrale høringsinstanser er blitt utelatt her?

Og så kan vi kanskje ta en titt på politiets uniformsreglement:
punkt 26 i alminnelige retningslinjer:

Hår, skjegg, smykker og hårpynt
Hår og skjegg skal være velpleiet og holdes innenfor moderate former. Den frisyre som nyttes skal ikke hindre korrekt bæring av hodeplagg, eller andre effekter som hjelm og vernemaske.

Langt hår skal enten settes opp eller samles i hestehale/flette.

Hårbånd, sløyfer o l er ikke tillatt. Halssmykker skal bæres skjult. Pynt festet til kroppen må ikke bæres synlig. Ørepynt med liten diameter, som slutter tett til øret, kan nyttes.

Ved bruk av kosmetikk skal det vises diskresjon.

Hver enkelt oppfordres til å tenke egen sikkerhet i forhold til langt hår, skjegg og annet som kan være en risiko i utøvelse av tjenesten.

Null poeng for å gjette at dette ble innført på den tiden mannfolk begynte med langt hår, og det for første gang kom kvinner inn i politiet.
Hårsløyfer er forbudt.
Men frimurerring er tillatt?

Antagelig har ingen stilt spørsmål ved dette før - mannfolk gjør som de vil, men kvinnfolka får fjerne hårsløyfene og hijaben sin.

Vekk med begge deler - politiet bør være nøytralt.
Så kan vi vurdere å tillate hårsløyfer om hundre år eller så - og hijab kanskje hundre år deretter igjen, hvis det fortsatt er et aktuelt spørsmål.

(og for de som føler for å skrive hissige frp-kommentarer - dette er til dels ironisk ment. Jeg håper jeg slipper å bli arrestert noen gang, men om jeg det blir, så er det ett fett for meg om betjenten har hijab eller hårsløyfe. Skjegg eller frimurerring skal jeg vurdere nærmere hvis det blir aktuelt...)

Hverdagen...

2009-02-14T12:29:00.007+01:00

- skal man elske, skriver Gunda.
Hm.
Det er vel ikke bare å pålegge andre å gjøre det? Nokså mange har ingen grunn til å elske sin hverdag.
Selv synes jeg hverdagen har vært mer humpete enn vanlig i det siste - men det er naturligvis i slike perioder at man også setter mest pris på de gylne øyeblikkene.

Å ha evnen til å se dem, berger mange gjennom nokså mye, virker det som.
Det er en av de tingene som aldri slutter å forundre meg i forhold til det jeg jobber med til daglig.
Noen ser lyspunkt og gylne øyeblikk - og gleder seg over det -, selv om de objektivt sett har mer å slite med enn de fleste.
Andre lar sorger og bekymringer - reelle eller innbilte - sluke seg fullstendig og lever et miserabelt liv.
Likevel tror jeg ikke det hjelper på noen av de sistnevnte å fortelle dem at de skal gå hjem og elske sin hverdag.
Det virker nok bare som en provokasjon.
Noen later til å ha fått dette som en nådegave, noen lærer seg det - og antagelig er det også noen som ikke trives med mindre de har noe å klage over.

Tulipanene her har visnet, ute er det kaldt.
Men i ovnen står en karamellpudding, og snart skal jeg koke en biffgryte med rødvin til naboene.
Og frø er i vente. Tomater skal sås.
Det blir vår i år også.

Grusomme greier

2009-02-12T16:36:00.003+01:00

Men kan det stemme som Dagbladet skriver??

Greit nok at verken britiske eller norske myndigheter ønsker at selv en person som er tiltalt for drap og voldtekt skal få dødsstraff - men dette har han vel valgt selv?
Med de forbindelsene han har, skulle det neppe være vanskelig å ordne en utlevering til britiske eller norske myndigheter - så unngår han det.
Velger han å bli i Jemen, så bør vel rettssaken fremmes der, med den risiko for straff det medfører - eller?
Eller er det slik at britiske og norske myndigheter regner med at i Jemen vil pappa betale slik at avkommet blir frifunnet uansett hva han har gjort?
Jeg blir litt kvalm av dette, merker jeg.

Min blogg: P120209_15.22[01].JPG

2009-02-12T15:25:00.001+01:00

vinter

Min blogg: P110209_22.33.JPG

2009-02-11T22:36:00.001+01:00

snart slutt på vakt

Å gjøre ting man ikke kan...

2009-02-10T21:09:00.008+01:00

kan være lærerikt...
I dag har jeg fått et krasjkurs i Pindars Oder. Tror ikke det er noe jeg kommer til å forsøke å forstå fullt ut noen gang...

På musikkfronten er jeg også ute på viddene om dagen.

håndskrevne noter

Som jeg har blogga om før, så har jeg lett etter et nytt verk vi kan bruke til påskekonsertene som Vokalensemblet Cantarelle arrangerer i samarbeid med Mjøsensemblet.
Etter en del graving og nettsøk, fant jeg Stabat Mater av Brunetti. Dette verket finnes i en - 1 - innspilling. Noter klarte jeg ikke å oppdrive, men vi er så heldige at en av tenorene i Ringsaker Kantori er musikkbibliotekar og klarte å grave fram et håndskrevet og mikrofilmet manuskript i et bibliotek i Zurich. Og ikke bare det - han klarte å bestille en kopi.
Så nå sitter jeg her da - og forsøker å lage noe leselig av håndskrevne noter fra 1736. I våre dager har man data til det meste. Jeg har lastet ned tre forskjellige utgaver av FINALE - et program for musikere og komponister. Tror jeg klarer meg lenge med en av de enklere utgavene, men det er faktisk nokså morsomt. Og man kan faktisk høre satsene etterhvert som man skriver dem - en lur ordning for å høre eventuelle feil. Manuskripetet er jo ikke like leselig hele veien.
Noen som har bedre peiling enn meg får ta korrekturlesningen.

Her kan man høre et utdrag av den eneste innspillingen som finnes.

Godt og enkelt...

2009-02-09T13:22:00.006+01:00

(bilde lånt hos toolbox som forhåpentlig setter pris på litt reklame...)
Tenkte å matblogge litt igjen - men har dessverre ikke fått tatt noe bilde selv. Det er synd, for dette SER skikkelig godt ut også.
Varmrøkt peppermakrell med kremet purreløk og eggetoast - så jeg en eller annnen TV-kokk som lagde for flere år siden, fikk lyst til å prøve, og det er KJEMPEGODT!

Til to:

2-4 fileter med varmrøkt peppermakrell. Legg dem på et fat og sett i ovnen på ca 100 grader, så de får lunket seg litt.

1-2 purreløk (etter hvor store de er) snittes i smale skiver. Stekes på middels varme i pannen til de er myke, men ikke brune. Tilsett halvparten eller litt mer av et beger lettrømme, kok opp og skru ned varmen.

1-2 brødskiver pr person. Visp et egg pr skive, vend brødet i egget (klem så det trekker seg inn, særlig hvis brødet er tørt) og stek lekkert gyldenbrunt i smør.

kokte poteter kan serveres til hvis dette skal være middag eller dere er veldig sultne eller veldig glad i poteter.

Min blogg: P080209_21.49.JPG

2009-02-08T21:52:00.001+01:00

Det er håp om vår

Max Manus

2009-02-03T22:18:00.004+01:00

Da fikk vi endelig sett denne filmen vi og...
Jeg er imponert - mer er det ikke å si om den saken. Denne anmeldelsen sier det meste av det jeg også mener.

Jeg synes nettopp utviklingen fra de naive guttungene i starten til det mer kompliserte bildet mot slutten er noe av det beste ved hele filmen. Framstillingen av Tikken er god, men yter henne antagelig ikke rettferdighhet. Det er riktig at hun her framstilles som staffasje, kakepynt og kjæresten til Max - mens hun vel i virkeligheten var sjef og organisator - slik vi får et glimt av i starten, men siden forsvinner det.
Filmens aller beste prestasjon synes jeg også blir levert av Ken Duken. Ti dagers norskkurs - ga sannelig et overbevisende resultat her. Selv om vi ikke får noen dyp innsikt i Siegfried Fehmers tankegang, er det ikke vanskelig å se at dette er en mann med mange fasetter slik Duken framstiller ham.

Mer boksnakk...

2009-02-03T08:08:00.004+01:00

Denne boka var ikke med meg som ferielektyre, til tross for at den hadde passet utmerket til det - og at jeg var den stolte innehaver av et eksemplar allerede før den kom i salg. :D
Den er skrevet av en venn av meg - og jeg har fått være med på en god del av prosessen fram til utgivelse. På søndag fikk han en helsides omtale i VG og terningkast fem. Så gøy!
Så de som liker spennende krim, og vil vite litt om hvordan det er på Filippinene - les denne. Spesielt slutten er forrykende - det skal den jo være i en thriller av denne typen.

Hamsun får sin egen plass i Grimstad

2009-02-02T20:44:00.007+01:00

skriver Fædrelandsvennen og VG

Vedtatt i bystyret mot stemmene til Ap og Frp - med knappest mulig flertall.
Plassen ligger foran bygningen hvor rettssaken mot Knut Hamsun fant sted i sin tid.
Her skal det også settes opp en byste av forfatteren. Denne er en gave fra hans barnebarn, og plasseringen av denne ble merkelig nok vedtatt enstemmig.

Det er ingen tvil om at Knut Hamsuns holdning vakte berettiget harme under krigen. Han var en erklært nazist, talte varmt om det tyske herrefolket og var den eneste nordiske nobelprisvinner som ikke ga sin nobelmedalje til Finlandshjelpen under krigen.
Det er vel heller ingen tvil om at Knut Hamsun ble til dels skammelig behandlet under rettssaken etter krigen, ikke minst av de medisinsk sakkyndige, som gjerne ville konkludere med at mannen hadde varig svekkede sjelsevner - kanskje begynte han å bli litt senil. Noe han motbeviste ettertrykkelig ved å skrive "Paa gjengrodde stier".
Dernest er det vel heller ingen tvil om at Knut Hamsun er en av våre aller største forfattere og meget få Nobelprisvinnere i litteratur. Hans litteratur betraktes fortsatt som stor - særlig av menn, virker det som. Spør en hvilken som helt næringslivsleder om hvilken bok han har på nattbordet, og han vil svare en eller annen Hamsuntittel, med mindre han har erklært seg for analfabet...(Never mind om det som egentlig ligger der er Morgan Kane og et par pornoblader...)

Med andre ord - en svært sammensatt person med både lyse og mørke sider, genial og etisk uforståelig.
Vi skal likevel ikke glemme at de holdninger Hamsun hevdet til dels var allmenne i samfunnet i tredveåra. Norge og Tyskland var de to land i Europa som vedtok raselover. Framtredende medisinere snakket åpenlyst om rasehygiene. Det var langt fra bare i Tyskland antisemittismen hadde gode kår.
Under krigen forsøkte vel de fleste nordmenn å få hverdagen til å fungere og å få mat til seg og sine så godt det lot seg gjøre. Det var få som drev som aktive sabotører - og også dette var en svært omstridt virksomhet - det var først i ettertid de ble utnevnt til helter. Det var også få som var overbeviste nazister både før, under og etter krigen. Hadde krigens utfall vært et annet, hadde kanskje heltestempelet også blitt satt på noen andre. Historien om krig skrives alltid av seierherrene.

Men er det uansett noen grunn til å forbigå Hamsun i taushet? Skal vi bare markere de store personligheter vi kan male et glansbilde av? (Er det noen?) Å nettopp velge plassen foran stedet for rettssaken og i nærheten av biblioteket, vil vel gi Hamsun en plass som gjør at ingen av sidene ved hans utvilsomt store personlighet vil bli glemt. Vi må tåle å minnes også det som er vanskelig - og kanskje til og med lære av det hvis vi er heldige og kloke.

Brrrrr

2009-02-02T16:57:00.002+01:00

Je frys!
19 kuldegrader i morges, 17 i går. Det er kaldt. Heldigvis kom det 60 cm snø i forrige uke, så rosene har en god dyne.
Vi begynner antagelig å bli pinglete her - før i tiden var det jo sånne perioder i lange baner hver eneste vinter. Kaldeste jeg husker var den vinteren vi endelig flyttet inn i nytt hus - vinteren 86/87. Da var det -34 grader en periode. Da var jeg glad jeg hadde nytt hus og ikke trengte å gå ut etter ved hvis jeg ikke hadde lyst...
Nå har jeg gammelt hus igjen, og må ut etter pellets, men det er greit. Pelletskaminen er en knupp.
Forhåpentlig klarer rosene seg godt. Så mye snø er det lenge siden vi har hatt.

Ny minilaptop

2009-02-01T09:18:00.005+01:00

Asus EEE 1000H.(bilde lånt hos itechnet)
Hadde egentlig bestilt den med tanke på å ta med på ferie, men den kom dessverre ikke i tide. Hadde med gamlelaptopen, da...
Så langt er jeg veldig fornøyd, med tanke på tiltenkt bruksområde. Dette er nok ikke en pc man kan sitte og jobbe på i lang tid - uten å få vondt noe sted. Foreløpig har jeg lettere for å skrive feil på denne enn på den gamle Dell-laptopen, men det tror jeg er en vanesak. Tastaturet er faktisk ikke plagsomt lite.
Funksjonstastene er små, men de bruker man jo ikke så veldig ofte. Pekebrettet er litt uvant, men følsomt og godt. Skjermen er mindre enn jeg er vant til, men helt grei og godt lesbar med god lysstyrke. Dette er nok likevel ingen maskin for de store visuelle opplevelser eller fancy spill.
Men som reisekamerat er den perfekt.
Lang batterilevetid, takler vanlige oppgaver som surfing, notatskriving og denslags. Hele 160 gb harddisk, det må jo være veldig bra for en så liten pc. Skal vurdere å sette inn noe mer ram i den, det er rom for dobbelt så mye som denne har.
Den har bluetooth og webcam - foreløpig har jeg ikke funnet ut hvordan noen av delene virker.
Ingen CD/DVD-mulighet, men det lar seg vel unnvære i våre dager hvor det meste kan lastes ned fra nettet.
Den virker svært solid, og det følger med et overtrekk som nok vil bidra til å forhindre riper i lakken - som er VELDIG blank. Følger med pussefille, for den får fingeravtrykk bare man ser på den.
Og den får plass i håndveska uten problem :D, ikke nødvendig å dra på pc-sekk.
(nå har jeg ganske stor håndveske, da...)

Verdens søteste etc...

2009-01-28T14:02:00.003+01:00

Anna

Ser at jeg ikke har blogga om at vi var i Oslo og besøkte lille Anna (og mamma og pappa og storebror...) før vi reiste.
Men det var vi. Hun var selvfølgelig verdens aller søteste (akkurat som storebror...), og Jonas er en snill bror som koser veeeldig forsiktig når han husker på det :D. Han er jo ikke så stor selv...
Veldig kjekt at vi fikk med oss dette, og kunne dra i forvissningen om at fødsel og det hele gikk greit. Det gikk veldig greit - Eirin passet på å føde mens et par av tantene var på besøk, så det var ikke noe problem med barnevakt heller. Praktisk :)

Sjette bilde i sjette mappe

2009-01-28T13:43:00.000+01:00

På den stasjonære ligger det en del bilder. Sjette bilde i sjette mappe er dette:

Det er fra botanisk hage i Berlin, hvor mannfolket og jeg var i april i fjor. Fin krukke - litt ensformig beplanting, kanskje?

Takk

2009-01-27T16:56:00.004+01:00

til RandiF for denne:

og til Ellea for denne:

Det satte jeg stor pris på.
Jeg har også registrert utfordringen fra Berit, men er litt usikker på hvilket album jeg skal bla i. Denne maskina er ny - den gamle laptopen er akkurat formatert, og jeg tror ikke jeg har så svært mange bilder på den stasjonære, men skal sjekke den - eller bruke vg-albumet eller picasaalbumet på nettet, hvis ikke det er juks. Når jeg blir litt mindre døgnvill. Da skal jeg sende inspirasjonen videre også :)

Hjemme igjen. Reiselektyre og ny minilaptop

2009-01-27T15:05:00.005+01:00

Da er vi hjemme igjen. Fornøyde, men noe døgnville og støle. Selv om det går raskere å fly østover over atlanteren enn motsatt, det gjorde det sist også. Hjemturen tok ca 8 timer, men det ble jo en ekstra time på oss, pluss venting - siden vi landa på Værnes, men pytt.
Jeg hadde kjøpt en flaske vin og en flaske gin på taxfree, men dessverre hadde posen revnet. Da var jo gode råd dyre, jeg fikk ikke lov å gå gjennom sikkerhetskontrollen med den i håndbagasjen for videre flytur til Gardermoen. Nå er det jo ingen krise, men harmelig å måtte sette igjen dyre dråper. Jeg fikk imidlertid lov å løpe tilbake til bagasjeinnsjekkingen og legge den i kofferten. Der fikk jeg hjelp av en kjekk og hyggelig ung mann. Må jo si at jeg hadde bange anelser og tenkte litt på Trine med gin i trusa, og en studiekamerat av meg som skulle smugle whisky i kofferten og kom hjem til mamma med alle klærne sine stinkende av whisky - men siden alt jeg hadde i den kofferten skulle rett på vask når jeg kom hjem uansett, så tok jeg sjansen. Det gikk heldigvis bra. Jeg pakket flasken i plastposen med solid knute på, surra rundt masse t skjorter og la den midt i kofferten.

Ellers skjedde det ikke noe spennede på turen. Flymaten var stusslig som vanlig. Det er en ting som aldri slutter å forbause meg: Hvorfor er de rundstykkene du får på fly ALLTID tørre og vonde? Det skulle vel egentlig ikke være noe uoverkommelig problem å få levert en pose ferske rundstykker før flyavgang? De har dem jo separat fra all den andre maten uansett? Jaja, vi har jo ikke lidd noen nød angående forpleiningen de siste ukene, så vi hadde vel ikke vondt av litt mager kost de siste timene.

De siste dagene i Puerto Plata var solfylte og rolige. Dessverre ble det ikke noen ridetur på oss. Det hadde ikke vært noe morsomt på fredag - da hølja det ned hele dagen, men søndag kunne vi dratt, da var været strålende. Men det kunne vi jo ikke være sikre på, vi turte ikke å bestille på nytt. Værmeldingen var jo ikke noe å bry seg om - den var akkurat som i Irland, samma meldinga hver bidige dag: Bright spells and scattered showers - og så ble været som det ble uansett.

Alt i alt syns jeg det var en fin tur, selv om jeg nok skulle ønske at vi hadde fått se mer av landet. Ikke minst skulle jeg ønske at vi hadde fått sett hvalene. Men kanskje det kan bli en annen gang? Som sol-og-bad ferie var jo også dette god valuta for pengene, syns jeg. All Inclusive er det mest avslappende som fins, så sant det er god og variert mat der man er - og det var det her.
Og jeg har fått lest mer enn på lenge, tenkte å prøve å skrive litt om det.
I rekkefølge etter lesning:

På flyturen over leste jeg "A Thousand Splendid Suns" av Khaleid Hosseini.
Ikke akkurat oppløftende litteratur. Denne er skrevet på engelsk av en utvandret afghaner som nå bor i USA. Den handler om to kvinneskjebner i et krigsherjet Afghanistan. Den er meget godt skrevet, man får virkelig et bilde av hvordan de har det. Nå skal det sies at jeg ikke har lest "Bokhandleren i Kabul" - jeg tror jeg holder en knapp på denne her. Det er jo flere eksilafghanere som har skrevet bøker som har vakt internasjonal oppsikt de siste årene. Vi får håpe landet finner veien ut av krigshelvetet og at kvinnene også får bedre vilkår enn de har hatt under Taliban og stammekriger...

Da vi kom fram, var jeg definitivt i humør til noe litt lettere. Solskinn, bølgeskvulp og latskap har sin virkning på hjernevinningene og hva man orker å ta innover seg, i alle fall sånn umiddelbart. Jeg fortsatte med Marian Kayes: "Angels". Tror ikke jeg skal si så fryktelig mye om den. Chick-lit, er det ikke det de kaller det :D. Hun har jo gjort furore, og sammenlignes med Maeve Binchy. Tror nok jeg holder en knapp på Maeve, i alle fall de tidlige bøkene hennes. For eksempel "Tara Road" har jo helt andre dimensjoner enn denne søtsuppen. Men hun skriver godt, og som følge på stranda var det slett ikke dumt. Jeg synes likevel den beste av Keyes (som jeg har lest...) er :"The Other side of the Story".

Neste i bunken var "Special Topics in Calamity Physics" - som jeg kjøpte bare for den originale tittelen. Dette er historien om oppveksten til en ung pike som mister sin mor tidlig - og på slutten av historien mister hun også sin far, og begynner på Harvard. I mellomtiden reker far og datter rundt, leser masse bøker, og til slutt må den unge jenta løse et mordmysterium.
Vet ikke helt, jeg. Denne boka prøver vel å si noe om at folk er ikke alltid de man tror, selv ikke de vi tror vi kjenner best, men jeg er ikke sikker på om det var helt vellykket. Men underholdende nok, og ganske originalt skrevet.

Fortsatte på mer hjemlige trakter med "Makten" av Tor Bomann-Larsen. Jeg er fan, har lest alle bindene som er kommet av hans biografi om Håkon og Maud. Han skriver godt, har gjort en kjempejobb med alt kildematerialet sitt, og gjør vår nære historie levende på en god måte. Jeg lærer i alle fall masse som jeg ikke fikk med meg på skolen. Jeg har lest "Norges Statsministre" - men her synes jeg de trer mye mer levende fram for meg, og spillet i kulissene som førte fram til den kortlivede regjeringen Hornsrud får jeg et mye tydeligere bilde av. Gleder meg allerede til neste! (Jeg er også veldig glad for at jeg såpass nylig hadde lest Nicholas & Alexandra - det er jo samme tidsepoke fra et annet ståsted)

Så begynte jeg å bli litt bekymret. Vel hadde jeg raidet salget av engelskspråklige paperbacks hos en lokal bokhandel og kjøpt en bunke bøker til 49 kr stykket, men jeg så for meg at bunken ikke kom til å holde hele ferien...
Dette hotellet - som en del andre jeg har vært innom - hadde et par hyller med etterlatte bøker, hvor man kan gå og forsyne seg -- og gjerne legge igjen noe selv. Jeg la igjen katastofefysikken (som begynte å gå opp i liminga uansett), og forsynte meg med "Wife in the North" En blogg som er blitt bok, og eieren har tjent fett på. Jeg synes sannelig det er mange hagegale blogger som er minst like gode som denne, men det britiske markedet er kanskje større for denne typen bøker, og bloggeren, som er journalist - har antagelig bedre forbindelser. Jeg la denne tilbake på hylla (men leste den ut, den er kort - og til tider til å humre over), og forsynte meg med

"The Fabric of Sin" i stedet. Dette var andre boller. Den britiske forfatteren Phil Rickman har åpenbart skrevet en hel rad med krimbøker om sin heltinne Merrily Watkins - prest i den anglikanske kirke. Vet ikke om han er oversatt til norsk? Dette var i alle fall mitt første møte med både forfatteren og Merrily. En av anmelderne skriver at Rickman "writes the socks off Dan Brown" - noe jeg er tilbøyelig til å være enig i. Denne boka omhandler noe av de samme temaene som Da Vinci-koden, men er langt bedre. Det engelske landskapet på grensa mot Wales blir tydelig levendegjort, Merrily er en troverdig heltinne (men for et navn på en prest...) og forfatteren følger opp med et etterord som skiller fakta fra diktning når det gjelder bakgrunnsstoffet. Skal se etter flere av disse bøkene ved leilighet. Veldig bra ferielektyre.

Da jeg leverte denne tilbake, var det noen som hadde satt inn en bok av en av mine desiderte favoritter: "The Grave Tattoo" av Val MacDermid.
Jeg er allerede fan av Val MacDermid - og dette er den beste jeg har lest av henne, uten tvil! Den er litt annerledes enn de andre, på en bra måte synes jeg. Men jeg ser at lesernes meninger på Amazon variere svært mye. Noen er åpenbart veldig skuffet over at dette ikke er "more of the same".
Jeg er veldig glad i Kate Brannigan og Lindsay Gordon, men særlig den siste serien kan av og til bli en tanke sjablongmessig etter mine begreper. I alle fall er det helt sikkert at dersom noen i disse bøkene er homofil, transseksuell eller har andre originale seksuelle preferanser, så er de helt sikkert kjekke folk. Er de heterofile menn, derimot- er de antagelig skumle. (Også krimforfattere har antagelig sine forutinntatte holdninger. Selv hos Agatha Christie kunne man som regel være sikker på at det var doktoren som var skurken...)
Dette forutsigbare mønsteret har Val frigjort seg fra i denne boka - figurene er bedre og mer sammensatte ettter mine begreper, og hun har flettet et spennende mordmysterium sammen med mytteriet på Bounty, William Wordsworth og et 200 år gammelt myrlik. Spennende, spennende...

Så åpnet jeg endelig "A woman in Berlin". Dette er en liten bok, men den tok lang tid å lese. Det var helt tilfeldig at jeg plukket opp denne blant bøkene til 49 kr. Det er heller ingen grunn til å lese den på engelsk. Den er skrevet på tysk, naturligvis - men den første utgaven som kom var en engelsk oversettelse. Den ble også oversatt til norsk nokså tidlig.
I tyskland kom den første gang ut i 1953 - og fikk en særdeles kjølig mottagelse. Så kjølig at forfatteren bestemte at den ikke skulle gis ut på nytt så lenge hun levde, og hun levde til hun ble 90. Så først i dette årtusen er boka kommet i nytt opplag på flere språk.
Det er sannelig bra. Dette er noe av det mest imponerende jeg har lest noen gang. Det er en kvinnes dagboksnotater fra krigens siste dager i Berlin. Det høres jo urtrist ut, - og det er det forsåvidt også, men hennes observasjonsevne og refleksjonsnivå er det bare å legge seg flat for.
Hun beskriver hvordan samfunnet faller fra hverandre - ikke noe vann, ingen elektrisitet, ingen eller vilkårlige matforsyninger, ingen offentlig transport. Bomberegn og russere som nærmer seg. Samfunnet er brutt ned til små klaner som lever i hvert sitt bomberom, med hver sine rutiner og systemer for livsopphold..
Så kommer russerne, med en derav følgende bølge av voldtekter.
Hvordan de tyske kvinner og menn forholder seg til dette er også svært tankevekkende. Jeg skal ikke beskrive for mye av innholdet - men anbefaler boka på det sterkeste. Dagbokskriveren overlever som sagt og lever til hun blir en gammel dame- så dette er ingen tragedie, til tross for hva det egentlig dreier seg om. Løp og kjøp...
Og da hadde jeg bare en bok igjen - Sigrun Slapgards biografi over Sigrid Undset. Den holder jeg fortsatt på med. Jeg har tidligere lest Nan Benzen Skilles "Innenfor Hagegjerdet" - begge interessante bøker om en interessant dame. Begge anbefales.

Og nå skriver jeg på min nye pc som jeg hadde bestilt til ferien, men ikke kom før etter at vi hadde dratt. Den er litt uvant liten å skrive på, men jeg tror jeg kan bli veldig fornøyd med lang batterilevetid og svært enkel transport. Denne er det jo bare å putte i veska. Det følger med et lite overtrekk og en pussefille - den er VELDIG blank...

Bedre...

2009-01-24T23:56:00.003+01:00

Det klarnet opp i formiddag - så i dag var det strandvær igjen etterhvert. Nå går ferien mot slutten. Alt i alt har vi hatt det fint - selv om det var et par dager med regn og vi ikke har fått sett så mye som vi hadde tenkt. Jeg har lest masse, lata meg enda mer, og vi har spist masse deilig mat. Ingenting å si på forpleiningen. Vi har svømt, solt oss og ruslet rundt i det flotte anlegget.
Og når vi kommer hjem, er det neeesten slutt på januar. Og kanskje frø i postkassa?

Vått paradis....

2009-01-23T14:38:00.001+01:00

Det høljer ned....
Og det gjorde det i hele går også :(
I dag hadde vi meldt oss på ridetur - men den ble avlyst. Det hadde jo ikke vært noe gøy heller.
Så jentene fikk gjort unna alt resterende arbeid i går, jeg leste og drakk Campari...
Men vi hadde jo håpet det skulle klarne opp til i dag - nå er det nok.

Latskapen råder fortsatt...

2009-01-20T21:29:00.003+01:00

I alle fall for mitt vedkommende. Jentene er flinke og får unna arbeidet sitt. Ellers ligger vi på stranda. De siste par dagene har vært aldeles nydelige - sol, blått hav, passe bris og klart vann.
Føler meg som et skikkelig luksusdyr, og lurer av og til på om det er noe som burde gi dårlig samvittighet - eller om den slags tankegang bare er egnet til å ødelegge gleden over en deilig ferie?
Den Dominikanske Republikk er et av verdens fattigste land - med en broket historie. Kolonisert av Columbus og invadert av spanjolene - som relativt snart gjorde kål på de lokale indianere (det våpenmakten ikke tok knekken på, klarte importerte sykdommer...) Slaver fra afrika ble derfor importert for å erstatte lokal arbeidskraft på sukkerplantasjene.
Nåværende befolkning snakker spansk, og ser spanske, afrikanske eller noe midt i mellom ut...
Republikken har vært selvstendig siden 1844, men stort sett styrt av diverse diktatorer og korrupte regimer - inntil nylig. De siste valgene har visstnok vært demokratiske, og økonomien viser tegn til oppsving, selv om arbeidsledigheten fortsatt er høy. Dette skyldes i stor grad svikt i utdanningssystemet - det er mangel på kvalifiserte folk i mange stillinger.
Vi får håpe de finner ut av det - og bruker de pengene turistene legger igjen til noe fornuftig..
Turismen har i alle fall vært en økende inntektskilde for landet - som burde ha alle muligheter til å tjene penger på nevnte turister - nydelige strender, flott natur og kjempefint klima.

I dag har det vært paellaparty på stranda. "Star Friends" (underholdningsteamet) rigget til scene og lydanlegg og vartet opp med levende musikk, kokkene dro ut grillpanner og lagde paella, ekstra bar, samt campingbord og stoler ble rigget opp... Imponerende - og paellaen var aldeles nydelig. Problemet mitt var bare at jeg fikk en svær tallerken uten spørsmål om hvor mye jeg ville ha.... En kjempemessig haug, med en hel hummer på toppen. Det var som sagt aldeles nydelig, men litt pinlig at jeg klarte omtrent en fjerdedel.
Vi har bestemt oss for å avstå fra hvalturen. Sjansen for å se hval er liten - vi er nok litt for tidlig ute, og det har ikke vært noen rykter om hval i følge guiden. Og resten av turen er en sol/bad/stradtur - og ligge på stranda gjør vi jo like godt her. Bedre - vi har jo rommet og alle andre fasiliteter innen rekkevidde uten å betale noe ekstra for det.
Så jeg får se om jeg klarer å lokke jentene med på en halvdags ridetur i naturen i stedet. Nå skal det sies at det er over tredve år siden sist jeg satt på en hest - men dette er visstnok et tilbud til alle, fra nybegynnere til erfarne ryttere. Så da overlever vi sikkert.

Lite å melde fra paradiset i dag...

2009-01-17T20:16:00.004+01:00

Været er igjen nydelig, så vi ligger på stranda. Regnet har også av en eller annen grunn fjernet det meste som var av tang og sjøgress i vannkanten, så nå er det enda deiligere å bade.
Flamingoene får også rengjort bassenget sitt i dag - vi møtte dem ute på "torget" da vi var på vei til frokosten, og grunnen var nok at dammen deres var tømt for vann, og flere karer med gummistøvler holdt på uti der med å fjerne grønske og gørr...
Lurer på hva som gjør at de blir værende? De er ikke på noen måte vingeklippet eller noe annet, ser det ut for - men de syns kanskje de har det greit her? Godt stell og bra foring, antagelig - akkurat som turistene =))
Det later ikke til at de lar seg affisere av sistnevnte heller. Fra tid til annen hakker de litt på hverandre, men det er antagelig bare rutinemessig sjekking av hakkeordenen og hierarkiet...
I kveld har vi bestilt bord på den meksikanske restauranten her, bare sånn for en avveksling.
Ikke at det er noe feil med maten i buffeten - og det er stadig noe nytt å finne der, det er slett ikke samme maten hver dag, bortsett fra til frokost, den er temmelig lik.
Ikke noe problem å legge på seg noen kilo her, nei...
Ikke noe problem å la være heller, det er stadig tilbud om stretching, aerobics, waterpolo, volleyball, archery, windsurfing, merengue-lessons, salsa-lessons - you name it =))
Heldigvis er det jentene som mest blir mast på om sånt, de er jo yngre og penere, jeg er muligens nådd en alder hvor det blir respektert at man ønsker å ligge i skyggen med en bok og late seg? =))

Vi får vel planlegge en utflukt eller to til uka også, nytter ikke å bare late seg.
Jeg har lyst til å dra på ridetur (selv om jeg ikke har ridd på 30 år...) men jentene er skeptiske. Vi får se hva det blir til. Hvalene kan vi dessverre ikke være sikre på å få se, men turen til Bacardi-øya er kanskje umaken verd uansett?

PS
Hvis dere lurer på hvordan jeg klarer å surfe rundt og laste opp bilder med den dyre og dårlige internett-tilgangen, så er det fordi jeg har koblet meg på nabohotellets nett. De har nemlig gratis internett. :D

Regn i dag...

2009-01-16T20:26:00.004+01:00

Men likevel mildt. Jentene benytter sjansen til å få unna noe skole/studiearbeid - jeg surfer. Får håpe det gir seg til i morgen, men det er ikke meldt oppklaring før søndag ser jeg. Jaja. Været er det ikke noe å gjøre med. Holder på å laste opp noen bilder til picasa-albumet mitt, skal lenke til det når det blir ferdig.

Bilder her

Torsdag

2009-01-16T01:24:00.001+01:00

Dårlig natt...
Må ha spist noe jeg ikke tålte til middag i går, har tilbragt natten med å spy.
Heldigvis gikk det fort over, så det var nok en matforgiftning forårsaket av stafylokokker. Mistenker en rosa saus jeg hadde på salaten min i går. Skal ikke spise den flere ganger, nei.
Var bra igjen i morges, så vi kom oss av gårde på tur til Puerto Plata som planlagt.
Vi besøkte først en ravfabrikk. Den Dominikanske republikk har gruver hvor man kan grave fram rav i fjellene. Vi fikk også se en annen unik smykkestein- Lorimar. Vi kjøpte ingenting, da.
Så fikk vi se hvordan man framstiller sigarer. Det gikk unna!
Deretter besøkte vi San Felipe-fortet, anlagt for lenge siden (husker ikke når i farten...) for å beskytte byen mot Pirates of the Caribbean, som det jo var mange av her for lenge siden... Puerto Plata var en viktig handelshavn, og fikk navnet sitt av Columbus.
Shopping neste, uten at vi kjøpte noe særlig, men det var jo interessant å gå rundt og titte. Puerto Plata er ingen turistby - de butikkene vi så var åpenbart beregnet på lokalbefolkningen - ikke en turistsjappe i sikte, selv om noen få av butikkene hadde et lite utvalg t-skjorter med "turistmotiver" på...
Så var det lunsj (ikke på langt nær så god som maten her på hotellet), før vi besøkte romfabrikken Brugal. Glad jeg ikke jobber der, det så tungt og bråkete ut. Det var pakkeriet vi fikk se, selve destillasjonen foregår annetsteds.
Det meste av rommen konsumeres lokalt, men Brugal er vel et av de merkene som også har en del eksport.
Forresten fikk vi en flaske rom, et fotoalbum av palmeblader, en liten keramikkfigur og et håndskrevet kort med hilsen fra Apollo på rommet da vi kom. Det var sannelig ikke dårlig.
Ellers har jeg sovet en lang middagslur da vi kom hjem i dag - det ble som sagt en dårlig natt.
I morgen blir det nok stranda igjen, og så får vi planlegge hvilke andre turer vi har lyst til å dra på.
Har lest ut Marian Keyes "Angels", og "A thousand splendid suns" - nå har jeg begynt på "Makten" av Tor Bomann-Larsen.
Har tatt en god del bilder, får se om jeg får lagt ut noe - det er som sagt så som så med internett her.

Vi hadde forresten en lattervekkende opplevelse i morges...
Det banket på døra, og vi hørte noen som ropte med innsmigrende stemme utenfor: "Senoriiita"
Ingvild åpnet døra for å se hva dette var for noe rart, og utenfor stod det en himmelfallen amerikaner med et glass i hver hånd.
Han stammet noe om feil rom og at han skulle spøke litt med kona si =))
Han ble flau, stakkar - får håpe han fant riktig kone og riktig rom etterhvert

Flere bilder, stranda

2009-01-14T23:07:00.000+01:00

Noen bilder

2009-01-14T22:51:00.001+01:00

Vi lider ingen nød, som dere ser.
Ikke gjort stort annet enn å late oss på stranda i dag, så det er ikke så mye å skrive om, men i morgen skal vi på sightseeing.

Første late feriedag

2009-01-13T22:20:00.002+01:00

Så var vi her da...
Flyturen var lang og kjedelig som forventet, men gikk stort sett greit. Beinplassen var helt ok. Servicen ikke på høyde med Thai - men også helt grei. FLyturen var i det hele tatt mye bedre enn turen til Mexico for noen år siden, hvor flyet var en grusom sardinboks, maten vond og vinen helt udrikkelig. Thomas Cook tok seg (rikelig) betalt for alt man skulle drikke - selv vann. Det synes jeg er en uskikk, folk bør ikke bli inntørket på fly, så et visst minimum bør være inkludert i billetten. Men ellers var det nå greit.
Så tre filmer og ble stiv og støl..
Vel framme var det en kjapp tur i buss på ca 20 minutter til hotellet. Hotellet hadde til og med sendt ut en representant som sjekket oss inn på vei til hotellet, så da vi kom fram, måtte vi bare peke ut bagasjen, få en rosa drink og tusle rett til hotellrommet. I teorien i alle fall.
Dessverre var det en dust som stakk av med kofferten til Ingvild (han hadde maken selv..., han ble vel ikke så henrykt om han åpnet den og fant den full av bikinier og kjoler...) Så det ble en del kommers før fyren kom tuslende tilbake med den, og forsøkte å sette den ubemerket fra seg i en mørk krok. Men vi så ham, vi =))
Hotellet ligner VELDIG på det vi var på i Mexico for noen år siden, både i konstruksjon og konsept, til og med i fargen. Men vi led jo ingen nød der.
I dag har vi lata oss. Vært på stranda, ligget ved bassenget, lest og spilt GENI. (Jeg tapte).
Skal forsøke å få lagt inn noen bilder etterhvert, men internett-tilgangen her er dyr og dårlig (en av de svært få tingene det er grunn til å klage på), så det er ikke sikkert det blir før vi kommer hjem.
Vi har planer om å melde oss på 3-4 utflukter i løpet av oppholdet, ellers er det den totale avslapning som gjelder.
Maten er god, masse å velge i, betjeningen blid og effektiv. Området er vakkert - det vokser orkideer i trærne, påfugler tusler rundt, og i den ene dammen er det flamingoer, skilpadder i en annen.
På stranda blåste det en del, så man kan nok bli lurt til å tro at man ikke blir solbrent. Best å passe seg.
Det er et kjempeanlegg, virker ikke på noen måte overfylt her. Heller ikke så mange skandinaver at det er plagsomt, kanskje 30 stk - selv om noen av dem riktignok er høylytte trøndere =))
Atmosfæren er i det hele tatt fredelig.
Håper dere har det kaldt og fint der hjemme =))

Min blogg: P120109_09.35.JPG

2009-01-12T09:38:00.001+01:00

Så sitter vi her og glor, da. Kjedelig. . .

Frøbestilling...

2009-01-11T12:38:00.000+01:00

Håper denne ligger i postkassa når jeg kommer hjem..
Lilium - canadense (Red) $4.75 $4.75
Helleborus - hyb. Plum (Moist Packed) $5.00 $5.00
CHAMAEDAPHNE - calyculata $4.25 $4.25
CARPINUS - caroliniana $4.25 $4.25
Cornus - alternifolia $4.50 $4.50
Cotinus - obovatus $4.50 $4.50
HYPERICUM - frondosum $3.75 $3.75
Prunus - maackii $4.25 $4.25
Prunus - virginiana (Maroon Foliage) $4.25 $4.25
Aquilegia - flabellata alba $4.00 $4.00
CARDIOCRINUM - cordatum var. glehnii (Moist Packed) $5.50 $5.50
Clematis - crispa (Clone 2) $4.50 $4.50
CLEMATIS - hirsutissima $4.50 $4.50
CLEMATIS - viticella $4.25 $4.25
VITIS - riparia $4.00 $4.00
Total (CDN Dollars) $66.25

Snart ferdigpakka...

2009-01-10T23:30:00.003+01:00

Mei Taien ble ganske fin, om jeg skal si det selv. Den har et mørkebrunt, "semsket" stoff på utsiden, rosa, finstripet cord på innsiden og i selene. Vattering i "kroppen" og dobbel vattering i selene. Sydd etter målene som oppgis på "hengogsleng".
Får se om jeg finner igjen bikinien, og må antagelig prøve å grave opp en anstendig sommerkjole til også. Det er "dress code" i restauranten.
Men du verden som jeg gleder meg. Nå har jeg åpnet en flaske champagne som jeg fikk til jul
Skål :)

Det er ikke brann...

2009-01-09T22:58:00.004+01:00

- verken i drivhuset eller hos naboen

Det bare ser sånn ut. Selv om bildet faktisk ikke er så intenst i fargene som virkeligheten var her i ettermiddag.

I dag har jeg stressa rundt og ordna masse småtterier av den typen som bare MÅ ordnes før man drar sin kos.
Nå er det reisefeber som gjelder. Har begynt å pakke. Fikk gavekort på bokhandelen i julegave, og det har jeg brukt til kortstokk, yatzy og reiseutgave av scrabble og geni. Noe skal man da gjøre på en 11 timers flytur...
Ellers syr jeg Mei Tai til Anna. Fikk strengt forbud mot å gjøre det av Eirin, men det er ikke noen annen måte å få den til i tide på.
Vil hun ikke ha den, kan hun kjøpe seg en annen selv :D

Fredsdemonstrasjon?

2009-01-08T23:35:00.005+01:00

Er dette måten å demonstrere for fred på?

Forstår ikke disse folka at de bare skader palestinernes sak? Det er vel ingen som ønsker seg pøbler på sin side, eller hva?

Det er vel ingen tvil om at bomber er kastet og våpen avfyrt fra begge sider i midtøsten. I så mange år og over så mange generasjoner at alle parter med rette kan påberope seg motiv for hevn.
Dette virker som en av verdens mest uløselige konflikter - på linje med konflikten i Nord-Irland for noen år tilbake.
Da var det en eller annen som skrev at den eneste måten å få fred i Nord-Irland på, var å bygge en tre meter høy mur rundt hele området - og fylle opp med betong innenfor.
Det viste seg å ikke holde stikk, heldigvis. I dag er det langt fredeligere der. Kanskje Ian Paisley og hans motpoler i IRA begynner å bli for gamle, og de yngre ikke gidder mer?
Det kan virke som alle parter har tatt til vettet og innsett at det hjelper ikke å bombe hverandre.
Det får vi håpe de gjør i midtøsten også.

PS

Hjorthen kan virkelig få sagt det! =))

Reiselektyre

2009-01-08T21:53:00.004+01:00

Har vært på shopping i dag. Hovedsaklig ballantrekk til fjortisen, men på bokhandelen var det salg på engelske paperbacks til 49 kr. Jeg kjøpte "Angels" av Miriam Keyes - lett strandlesning. "A woman in Berlin" - anonym dagbokskriver våren og sommeren 1945. Antagelig alt annet enn lett strandlesning. "Special Topics in Calamity Physics" av Marisha Pessl. Ser den har fått gode kritikker og tittelen var jo original... hehe.
I tillegg fikk jeg "A Thousand Splendid Suns" i julegave, og dessuten Sigrun Slapgaards Sigrid Undset-biografi. "Makten" av Bomann-Larsen blir også med.

Det får kanskje holde?
Nå gjelder det bare at jeg rekker alt jeg må få gjort før jeg skal dra...

Min blogg: 06012009(003).jpg

2009-01-06T06:28:00.002+01:00

Verdens søteste Anna

Nå er det like før...

2009-01-06T03:37:00.001+01:00

.. jeg blir dobbeltbestemor! :)>-

Aftenposten

2009-01-05T20:43:00.005+01:00

har for øvrig to gode kronikker i dag:
Per Kristian Bjørkeng

og

Inger Anne Olsen

Jeg har lenge etterlyst noe litt mer reflektert enn Mads Larsen når det gjelder hvordan menn forholder seg til at den mest gjennomgripende endring som har skjedd i vårt samfunn de siste 50-60 år er endring i kvinners stilling og rettigheter. De tenkende menn finnes helt sikkert - desto bedre at de endelig får litt spalteplass, og ikke minst at det er offentlig interessant med slike ytringer. Kanskje Mads tross alt har oppnådd noe med provokasjonene sine.
Og den sexkjøpsloven gir meg en hårete bismak i munnen.... Det er noe feil et sted, selv om den sikkert er vedtatt i beste mening. Denne kronikken sier noe av det jeg også mener. Bravo til henne.

Planer for tur

2009-01-05T20:16:00.002+01:00

Har oppdaget at den Dominikanske Republikk har et av verdens mest kjente (og heldigvis fredede) formeringsområder for hval.
Og i perioden januar-mars er de der og formerer seg. Det er mulig for turister - under streng regulering (håper det stemmer...) å komme og se.
Ser ut til at WWF går god for måten regjeringen forvalter dette naturfenomenet på. Så da må vi prøve å få med oss det :)

Intet nytt å melde...

2009-01-04T21:16:00.003+01:00

Har surfa litt på frølistene, men det blir neppe noen bestilling før jeg kommer hjem. Kanskje. Eller kanskje jeg bestiller så de venter i postkassa?
Mannfolket kom hjem på fredag. Litt pjuskete, men det går framover.
Ellers blir det bare reisefeber som gjelder denne uka, tror jeg.

Godt nyttår

2009-01-01T11:08:00.003+01:00

Leser både nyttårsønsker, ettertanker og framtidsplaner i bloggene rundt omkring. Godt nyttår til alle hagevenner! Måtte det spire og gro i 2009!

Her var nyttårsaften litt preget av unntakstilstand. Kalkun hos bestemor som vanlig tidlig på kvelden - men det var jo bare meg og to av døtrene som var gjester i år. Vi pleier å dra hjem tidlig - etter kongens tale - men drøyde litt lenger i år. Resten av nyttårsaften feiret fjortisen og jeg alene, med tv og dataspill som vi hadde fått til jul (vi slåss om det :D). Jeg åpnet en flaske Freixenet, så jeg er litt tung i hodet i dag, siden jeg ikke hadde noen å dele den med.

Mannfolket ringte og hadde fått dusja og fått på seg slips, så nå føler han seg mer som et menneske. Han hadde til og med planer om å høre nyttårskonserten i dag, så i morgen kan han vel komme hjem, tenker jeg.

Har ikke sådd noe som helst - foreløpig. Det begynner vel å haste hvis jeg skal stratifisere noe. Får titte litt i frøkatalogene i dag.
Roser har jeg bestilt, som jeg har blogga om før, ellers består min hagegalskap for tiden i å forbanne rådyra når de trekker over eiendommen her. Lurer på om jeg skal bestille mer revira - eller om jeg skal drøye det til våren? Jeg har følelsen av at det hjalp, det var lite rådyrgnafsing i sommer.

Sånn rent umiddelbart er det reisefeberen som gjelder. Følte jo at hele turen hang i en tynn tråd når mannfolket ble så dårlig, men hvis han nå kommer hjem i relativt god forfatning i morgen, så må det vel gå bra. Om nødvendig får vi ommøblere litt - slik at fjortisen blir med på tur og en av de større med sertifikat blir hjemme.
Jeg har virkelig behov for litt ferie og har gleda meg lenge, men det er jo ikke noe morsomt å dra på tur hvis man bare blir sittende og bekymre seg for hvordan det går hjemme. Vi tar en dag om gangen i forhold til det - jeg burde kanskje ringe reiseselskapet i morgen og forklare situasjonen.

Mer julemusikk til trøst og glede

2008-12-30T14:57:00.007+01:00

Her er enda et spor fra Cantarelles jule-CD
Dette er en vakker komposisjon av Benjamin Britten for altsolo og kvinnestemmer a cappella. Dessverre er det en sur tone der (og det er meg :(), men resten er jo bra,da. Anna synger solo på denne også.

Jentene har dratt for å raide salget for kjole til Kjersti og dessuten besøke mannfolket. Jeg står over i dag, får ta en tur i morgen.

Har ellers sendt en mail til direktøren for prehospitale tjenester i Sykehuset Innlandet. Synes egentlig det er litt for dårlig at ambulansen bare dro sin vei og overlot det stakkars mannfolket til en vettskremt tenåring. Så vidt jeg vet skal alle pasienter med hodeskade som har vært bevisstløse undersøkes av lege. De visste kanskje - eller fikk høre - at jeg er lege. Men de tok jo ikke kontakt med meg for å forvisse seg om at jeg faktisk synes det var greit å ta over ansvaret for dette - eller om jeg i det hele tatt var hjemme.
Foreløpig har jeg fått et høflig svar om at saken vil bli tatt opp.
Jeg er jo ikke ute etter å *ta* noen, og det er tvilsomt om saken hadde fått noe annet forløp uansett - men man skulle da tro at Ali Farah hadde fått nok oppmerksomhet til at de fleste har fått med seg at hodeskader kan være svært vanskelig å vurdere...

Julemusikk?

2008-12-29T20:10:00.002+01:00

På et vis...
Da jeg kjørte hjem fra sykehuset i ettermiddag, spilte de denne på P2. Ga meg et skikkelig flashback til ungdommen - denne dama er ikke dårlig.

Edit:
For ordens skyld: Dette er Joni Mitchell som synger "River"

sykehus

2008-12-29T18:30:00.002+01:00

jeg ble litt forbauset da jeg fant mannfolket her

Romjul

2008-12-28T22:57:00.002+01:00

En jul utenom det vanlige.
Mannfolket er fortsatt på sykehuset, og blir nok der en stund.
Fryseren er gåen, så her blir det nok en del eksklusiv kompost etterhvert. Hadde naboene over på julemat i kveld - de er usedvanlig trivelige, og vet akkurat hvordan vi har det om dagen, så slike gjester er ikke noe problem å ha. De klarte likevel ikke å spise opp all julematen, eller drikke opp all akevitten...

Aqua vitae (lydfil)
Mannfolket skrev denne for Mjøsensemblet for noen år siden. Blir nok en stund til det blir noe mer akevitt på ham, ja..

Merkelig...

2008-12-25T23:46:00.002+01:00

Har ved en eller annen feiltagelse (har sittet her og knota lenge med den spilleren) - klart å slette innlegget om første juledag. Derved ser kommentarene - som fortsatt ligger i kommentarfeltet på siden her - noe meningsløse ut.
Det var ikke meningen.
Kort rekapitulert:
Det ble en nokså merkelig første juledag her i huset - da mannfolket havnet på sykehuset. Han datt på isen og slo seg i hodet for noen dager siden. Så ut til å komme seg, men siden i går ble han bare verre, så nå ligger han dessverre på sykehuset med hjerneblødning.

Jentene halte i land første juledagsfrokosten med 32 gjester - all ære til dem.
Og jeg sitter nå her og henger over data'n...

Tusen takk for alle gode ønsker til de som kommenterte på innlegget jeg klarte å gjøre kål på.

O helga natt

2008-12-25T23:28:00.008+01:00

O helga natt (lydfil)

Har ikke skjønt hvordan dere får til sånn spiller i bloggen, men jeg jobber med saken. Det skulle likevel være mulig å høre sangen ved å klikke på lenken.
Dette er Anna Sundström Otervik som synger solo med Vokalensemblet Cantarelle. Mannfolket spiller orgel. Undertegnede synger alt for anledningen. Vi er ganske fornøyd med denne.

Gledelig jul!

2008-12-24T01:45:00.001+01:00

Dette er vel den ultimate julesangen for mange. Jeg hadde egentlig planer om å legge inn oss selv på denne - Cantarelle har spilt inn en versjon som vi er ganske fornøyd med. Og Anna er en strålende solist. Men av forskjellige grunner fikk jeg litt problemer med dette - så dere får ta til takke med Pavarotti.
Videoen synes jeg også er fantastisk - klikk gjerne inn på youtube og les hva han som har postet den skriver om den.

Julestria ble litt stri på slutten her i huset - men uforutsette ting skjer. Det blir nok jul likevel. Gleder meg litt til konserten på morgenen - selv om det ER uforskammet tidlig.
Det ble ingen julesildesmaking i år, vi utsatte det til romjula formedelst mannfolkets skrale form og min sendrektighet med matlaginga. Dvs silda er ferdig, men jeg har jo holdt på til langt på kveld med alt annet, siden jeg var så dum å jobbe både mandag og tirsdag.

Dagen før dagen....

2008-12-23T01:14:00.000+01:00

Dette må vel være en av de vakreste julesangene som fins?
Vi ligger litt etter skjema i år, formedelst hjernerystelse på mannfolket og for mye jobbing på meg (skulle hatt vett til å ta fri 23. - og helst 22. også...)

Men denne bør nytes med en spiseskje julefred:

Julestjerna?

2008-12-22T16:34:00.002+01:00

julestjerna?

Synes dette ble et nokså bra bilde til å være tatt med mobilkamera.

Mer Messias- He shall feed his flock

2008-12-22T01:17:00.001+01:00

Et av de fineste opptak jeg har funnet på YouTube - og ganske langt. Håper dere betrakter det som en bonus i julestria og har tid til å sette dere ned og lytte - evt i romjula. Det er dette verd.
Sopran: Sylvia McNair
Alt: Anne-Sofie von Otter
Academy and Choir of St Martin in the Fields - Dublin 1992

Att og fram er like langt?

2008-12-21T08:53:00.004+01:00

Regjeringen vil fjerne paragraf 142 i straffeloven.
Vel og bra. Den har sovet godt en god stund. Det er sjelden "allmenne hensyn" krever påtale for slikt. Den siste som ble tiltalt etter denne paragrafen, var vel Arnulf Øverland - for å ha kalt kristendommen for den tiende landeplage. Han ble frifunnet.
Paragrafen ble også brukt mot filmen "Life of Brian", men uten at noen ble tiltalt.

Men så skal de i steden ta inn et forbud mot hatefulle ytringer som krenker religion og livssyn i rasismeparagrafen - 135. Så da er vi vel omtrent like langt, eller?
«For at blasfemiske ytringer skal kunne straffes, må det forutsette at ytringene er forhånende eller på annen måte sterkt krenkende, fjernt fra ethvert saklig meningsinnhold og uten å inngå i de prosessene som ytringsfriheten legger til rette for; sannhetssøking, demokrati og individets frie meningsdannelse», heter det.

Hvorfor i all verden skal det være forbudt å framstille Muhammed som en gris eller Jesus som et esel? Det kan i noen sammenhenger være dårlig folkeskikk, men noe av vitsen med hele ytringsfriheten er jo nettopp at man har lov til å si ting som andre blir sinte for.
Vi trenger vern mot krenkelser av menneskene, ikke mot krenkelse av Gud. Hvis man først tror på Gud, er det vel rimelig også å tro på at Gud selv tar seg av slike krenkelser?

Den berømte grafitti-inskripsjonen fra Romerriket som Wikipedia bruker som illustrasjon i artikkelen om blasfemi, viser Jesus som esel, og en navngitt soldat som "dyrker Gud"
Jeg håper tegneren fikk kakebu for krenkelse av en medsoldat dersom han ble knepet.Jesus klarer seg nok selv.

Jeg forstår ikke hvor regjeringen vil hen med denne nye loven? Nøyaktig hva er det som egentlig blir forbudt? Hadde det ikke vært like greit å la den gamle paragrafen sove videre, eller bare fjerne den?
Og det later også til at de har tenkt å fjerne forbeholdet om "allmenne hensyn". Da må de da i alle fall ha gjort noe veldig dumt? Hvis det nå skal bli rettsapparatets oppgave å forfølge alle tilfeller hvor noen mener at deres livssyn er krenket - da blir køene lange tror jeg?

Folkeskikk er noe vi trenger i tillegg til lover og regler, det nytter dessverre ikke å vedta den.

Særlig når det gjelder humor og satire, vil det være store forskjeller på hva noen finner treffende og morsomt, mens andre finner krenkende.
Otto Jespersen er ofte et godt eksempel på dette. Jeg synes stort sett han er dum og støtende, men han tjener jo bra med penger, så det må være mange som liker ham.
Og han ga selv et godt eksempel på at det er forskjell på hva man oppfatter som støtende og hva man synes andre bør tåle, da han i en av sine humoristiske enetaler ga uttrykk for at Bondevik burde ta livet av seg. Det var visst bare uskyldig moro, men da noen dagen etter sendte Jespersen en tom patronhylse uten kommentar, tok han det som en trusel og anmeldte forholdet. Per Egil Hegge godtet seg i spaltene, og da lo jeg også =))

O thou that tellest...

2008-12-21T01:06:00.000+01:00

Tilbake til Messias. Her verserte det mange kontratenorer der ute på youtube - men jeg synes denne bør synges av en kvinnelig alt.
Veldig fin versjon:

Medisterkaker

2008-12-20T18:52:00.008+01:00

medisterkaker uten melk

Nytt forsøk. Forsøkte en annen oppskrift for noen dager siden, den ble ikke godkjent av medisterspiserne. Men disse ble visst bra... Så fint - da kan Jonas også spise dem :)

Sloss litt med kjøttkvernen underveis, men det gikk bedre enn sist - bannet nokså mye mindre. Så jeg får vel dreisen på det etterhvert.

Oppskriften- så jeg har den til et annet år:

7-800 g magert kjøtt (jeg brukte skinkebiff og noe oksekjøtt)
2-300 g spekk
1 ss salt
2 1/2 ss potetmel
1/2 l melk (jeg brukte soyamelk og vann - og noe mindre enn dette)
1 ts pepper
1/4 ts nellik eller muskat.

Kjøttet males 2-3 ganger med salt og potetmel (og løk...)
Spekket males for seg, 1-2 ganger.
Spe deigen og krydre, ha i spekket til slutt, ikke rør for mye.

Jeg doblet oppskriften, og hadde i en løk i tillegg, samt 1 ts allehånde, 1 ts malt nellik, litt revet ingefær.
Godkjent av medisterjuryen :D

Ellers har dagen ikke gått etter planen. Mannfolket var på rakfisklag i går, klarte å ramle på holka og slå på seg en solid hjernerystelse. Så jeg måtte jo sitte oppe i natt og passe på at han ikke gikk i koma (røsket av ham dynen hver halvtime, og regnet med at når han protesterte, stod det til liv. Det er vel ikke akkurat den typen overvåkning de bruker på intensiven, men, men - hva kan man vente av service på svarte natta fra en trøtt kone)
Han ligger rett ut i dag også, og er svimmel og kvalm.
Blir nok ingen kino på meg, nei :(

I don't know how...

2008-12-20T01:21:00.000+01:00

Det var pinadø på tide....

2008-12-19T19:20:00.006+01:00

Her må jeg bare si meg helt enig med Tove Smaadahl.
Vi har ingen tradisjon her i landet - eller særlig mange andre steder - for å begrense menns bevegelsesfrihet.
Som jeg mener jeg har skrevet en gang før: På syttitallet debatterte man i Knesset hva man skulle gjøre med det økende antall voldtekter og overfall i israelske storbyer. Det heteste forslaget var portforbud for kvinner etter et bestemt tidspunkt. Inntil daværende statsminister Golda Meir reiste seg og spurte hvor mange av disse overfallene som egentlig var begått av kvinner - kanskje det ville være en bedre ide å innføre portforbud for menn?
Noe slikt var selvsagt helt uhørt, og debatten stilnet fort av.

Desto bedre at Storberget nå endelig tar fatt i denne problemstillingen her hjemme. Har vi å gjøre med en kjent kone- eller barnemishandler, hører det ingen steds hjemme at det er ofrene som må flykte, gå med voldsalarm og leve et liv i frykt. Vi har sett flere eksempler de siste årene også - på at dette ikke alltid fungerer, flere kvinner er blitt drept til tross for voldsalarm.
Antagelig er dette til en viss grad også et teknologisk spørsmål - men det må da være i tråd med allmenn rettsoppfatning at det er voldsutøveren som bør tvinges til å flytte og ilegges restriksjoner. Så i den grad det finnes pålitlig teknisk utstyr som kan brukes til å overvåke kjente voldsutøvere og passe på at de holder seg unna de menneskene de truer med å banke opp/drepe - så bør det være de som får fotlenke.
Men det må selvsagt være teknisk mulig å gjennomføre - det bør jo ikke være sånn at det er enkelt å henge den på bikkja, kameraten eller stumtjeneren mens man selv drar for å banke den troløse ekskjerringa...

Straffeskjerpelsen skal jeg ikke mene noe om før jeg har satt meg bedre inn i hva det egentlig innebærer. Det bør selvsagt ikke være strafferabatt for å banke nærmeste familie i forhold til tilfeldig forbipasserende. Men det bør antagelig heller ikke være skjerpende - annet enn når det gjelder barn? Bank er bank. Fysisk skade på barn utøvd av foreldre eller andre omsorgspersoner er i mine øyne et alvorligere overgrep enn å dra til en irriterende person i fylla ute på gata - men det kan jo likevel være slik at det er mer hensiktsmessig med hjelp og kontroll enn straff i slike familier.

Jeg håper dette vil fungere. Som jeg før har blogga - noe av det mest kriminalforebyggende noen regjering kunne finne på å vedta, måtte være portforbud for alle menn under 35 - ikke lov å ferdes utendørs etter klokka 20 uten i følge med mamma. Voldskriminaliteten ville stupe, og politiet kunne konsentrere seg om å ta konemishandlere og økonomiske kjeltringer...
Men den er antagelig litt for drøy, selv for Storberget.

Dette blir helgen..

2008-12-19T13:56:00.007+01:00

.. for de store juleforberedelser her i heimen. Nå har jeg gravet en oksefilet og laget røre til strull. Den skal få stå og svelle litt før jeg begynner stekingen. Det kommer til å ta sin tid, har laget firedobbel porsjon. Baker ikke mange forskjellige sorter, så det får heller bli litt mer av hver. Strull er godt.
I år bruker jeg oppskrift etter Henriette Schønberg Erken i kokeboka "Tradisjonsmat fra Hedmarken".
Har dessuten ambisjoner om å gjøre et nytt forsøk på melkefrie medisterkaker - de forrige ble gode, men litt mystiske i konsistensen.
Og dessuten å legge sild. Som før bemerket, må silda legges den 19. dersom den skal være takandes på lillejulaften. Og det skal den jo. Det gravede kjøttet må jo ligge en dag eller to til. Så må det kokes saltlake til sylta - det burde vært gjort i går, men det ble det sannelig ikke. Man kan ikke rekke alt heller. Den får heller ligge en dag ekstra i andre enden.
Julevasken har jeg planer om å sette bort til avkommet, all den stund de nå har fått juleferie. Jeg, derimot, jobber både mandag og tirsdag, og det blir nok ikke rent lite å gjøre antar jeg.
Ellers får jeg ikke klage over overdreven jobbing denne jula. Ikke en eneste vakt. Kun kontordag mandag 29. - og det blir nok mest konfekt- og mandarinspising tenker jeg. Bank-i-bordet. Ingen har vel lyst til å være nødt til å gå til doktoren med noe akutt midt i romjula...
Juledager på legevakta kan jo derimot ofte være en blandet fornøyelse, i alle fall utover i romjula når festinga begynner å dra seg til. Men det slipper jeg i år :D

PS
Notat til neste års bruk: Denne oppskriften på strull er mye bedre enn den jeg har brukt før. De blir tynnere og lettere - mye mer kniplingsaktige, og det skal de jo være. Den gamle Henriette visste nok hva hun gjorde. Men hun kalte dem Kajas krumkaker. Navnet strull dukket ikke opp før på tredvetallet. Selv om min far (som er født i 1930) påstår hardnakket at det heter skrull. Vi "krangler" om det hver jul... Kanskje like godt å kalle dem krumkaker.
De har en tendens til å bli veldig fort brune i mitt elektriske jern. Noen brente kaker er jo bare fint for sangstemmen (vakre barn har jeg jo nok av allerede), men det skulle jo helst bli noen lekre til fatet i jula også. Men jeg tror ikke jeg gidder å plukke fram mormors gamle krumkakejern i støpejern - selv om det sikkert hadde gjort susen. Får heller vurdere å slutte å blogge mens jeg steker kaker =))

The real thing...

2008-12-19T02:48:00.003+01:00

Satser på å få mannfolket til å invitere meg på kino i løpet av helga - for å se norgeshistoriens mest påkostede film...
Men det er fortsatt mulig å se "Max Manus i egen person, og høre ham selv fortelle":
NRK har visstnok slettet nokså mange historiske opptak.
Det burde ikke være nødvendig i vår digitale verden? Harddiskplass er ikke dyrt. Håper de har sluttet med det.

Nittende luke - A Gaelic Blessing

2008-12-19T01:34:00.003+01:00

John Rutter blir noen ganger (i en litt nedlatende tone...) kalt kirkemusikkens Andrew Lloyd Webber. Det er vel helst av misunnelige folk som synes han tjener for mye penger...
Han kan skrive ting som triller inn i øret på en innsmigrende måte, ingen tvil om det. For noen dager siden la jeg ut "The Lord Bless you and Keep you". Her er en velsignelse til. Denne har jeg sunget noen ganger sammen med to andre damer, i en SSA-versjon (dette opptaket er for blandet kor). Den er ikke så enkel som den høres ut. Jeg synger mellomstemmen - passer bra for meg. Er nok bedre på å fylle ut enn å stå for de store toppene :D

Men "Deep peace of the flowing air to you" kan vel passe nå som julestresset begynner å toppe seg.

Hallelujah! - attende luke

2008-12-18T01:39:00.001+01:00

Siden jeg allerede har omtalt denne, så får jeg kanskje poste den. Det finnes mange utgaver av denne på YouTube - fra elendige - til grandiose, (Mormon Tabernacle Choir - som har motsatt seg at dette skal kunne legges ut, i alle fall uten lenke)
Men dette er den beste: Bach-Collegium i Stuttgart dirigert av Helmut Schilling. (mannfolket likte ikke tempoet, da...)

Kokt sylte...

2008-12-17T22:42:00.001+01:00

Sist jeg prøvde på det, ble den god - men mildt sagt merkelig i fasongen. Nå har jeg lagt den i en form, og puttet den i syltepressen.
Forhåpentlig blir det bedre...
I morgen får jeg koke saltlake å legge den i .

syttende luke - I sing of a Maiden

2008-12-17T01:11:00.000+01:00

Også en av mine favoritter. Denne sang vi på den aller første julemorgenkonserten Cantarelle var med på. Vi må sannelig ta den opp igjen en gang.

Barn?

2008-12-16T18:49:00.009+01:00

Interessant artikkel i Aftenposten
Og nesten enda mer interessante meninger fra hvermannsen i diskusjonen

Årsaken til at det er færre barnløse 40-årige kvinner her i landet enn i andre europeiske land, er antagelig våre gunstige ordninger for barselpermisjon - neppe at presset i retning av at man må være mor for å være en vellykket kvinne er større her enn andre steder.
Selv om det ene kanskje følger litt av det andre - siden alt er såpass godt tilrettelagt, må man være en stor egoist for å velge å ikke få barn?
Ønsket om å få barn er antagelig et instinkt som ligger ganske grunnfestet i de fleste - hadde det ikke vært slik, hadde menneskeheten ikke overlevd. Det er klart det er en masse mas og ulemper med å få barn, i tillegg til mange gleder.
Men det burde da være akseptabelt å velge å la være å få barn også?

Dette er vel egentlig ikke veldig annerledes enn mange andre spørsmål om hvordan folk velger å leve og innrette seg. Så lenge det ikke går ut over andre, bør alle kunne forvente at deres valg blir respektert? Er det noen grunn til å se ned på barnløse - enten de har valgt det selv eller havnet i den situasjonen og avfunnet seg med den?
Selvsagt ikke.

Men det er jo også en mengde fallgruver å gå i her - sånn rent sosialt. Barn er et kjærkomment og allment interessant samtaletema - det er klart. Har man med seg barn eller hund, kan man snakkes til av fremmede på gata... ("å, så søt...")
Har man giftet seg eller vært samboer over lengre tid, spør selvsagt alle vordende tanter og bestemødre hvor det blir av avkommet.
Og da er det noen svar som ikke er helt akseptable?
- Vi vil gjerne ha barn, men har ikke fått det til.
- Vi vil ikke ha barn, i alle fall ikke ennå.

Begge deler oppfattes åpenbart som problematiske ting å si. Hvorfor det?
Det er et skjæringspunkt mellom privat og offentlig sfære her, som skaper problemer for en del.
Er det feil å spørre? Tanter og bestemødre har vel en viss rett til å lure?- om enn ikke til å sette seg til doms over svaret. Er det noen svar som er "feil" eller uakseptable? Det er vel tross alt de som skal oppdra den potensielle ungen som må få bestemme dette?
Det er også en viss frykt for fordømmelse? De barnløse som "prøver" synes kanskje det er slitsomt hvis all slekt og alle venner skal være heiagjeng. De som har valgt å ikke få barn, regner kanskje med at det er uakseptabelt?
Jeg har selv fire barn og burde derfor kanskje ikke uttale meg om barnløse - men jeg startet seint - og gjorde meg selvsagt noen tanker om disse spørsmålene. Det er klart at tankene kan endre seg fra man er i slutten av tjueåra og til man nærmer seg førti - i løpet av de åra har man jo gjort både private og yrkesmessige erfaringer som påvirker hvordan man tenker. Jeg vet ingen ting om hvordan det er å være førti og barnløs sånn rent personlig, men jeg har jo snakket med en del folk som både har valgt å være barnløse og som har forblitt barnløse til tross for ønske om barn. Det er ikke alltid lett, noen av delene, men det virker som de som er åpne om det har det lettest. Men de som synes de kan være åpne om saken har antagelig også de mest aksepterende omgivelsene - og det visste de sikkert på forhånd.

Men dette slår også utvilsomt begge veier.
Har du mange barn - og fire er nok helt på grensa - så må det være noe rart med deg. Du er sikkert medlem av en eller annen sær sekt.
Har du ingen barn - så er det sikkert også noe rart med deg. Enten kunne du ikke få, og derfor er det synd på deg, eller så er du en egoistisk jævel som satte karrieren i høysetet.

Vi må vel bare heve oss over sånt, og håpe at det går over?

Gammel Mariavise

2008-12-16T01:18:00.002+01:00

Denne er postet på YouTube under tittelen Maria Wiegenlied - men det stemmer ikke. Forhåpentlig stemmer det at det er Wiener Sängerknaben som synger - uansett er det nå i alle fall et guttekor som synger pent :)
Denne gamle sangen danner også grunnstammen i verket "Den vakreste rosen" av Egil Hovland. Dette er et nokså særpreget verk. Det inngår en leser - som leser eventyret "Den vakreste rosen" av H.C. Andersen, og innimellom kommer det små musikkstykker - svært mange av dem variasjoner over denne koralen. Vokalensemblet Cantarelle framførte dette sammen med Svanaug Lindemann som leste og lokale musikere ved biskop Rosemarie Køhns avskjedsgudstjeneste i Hamardomen.
Koralen - i nesten samme versjon som her - var også med under Nine Lessons and Carols på søndag.

femtende luke - Messias

2008-12-15T00:30:00.007+01:00

Nine Lessons and Carols er vel overstått. Presteskapet er gått hjem, og det var en hyggelig sammenkomst.

And now for something completely different...
Messias er at av de store korverkene jeg håper å få være med å synge igjen før jeg dør. Som jeg muligens har blogga om før: Min korinteresse stammer fra studietida. Der traff jeg en likesinnet venninne som var vokst opp med Sølvguttene, NRKs jentekor og Akademisk korforening. Jeg hadde aldri sunget i noe annet kor enn realskolens skolekor - men var glad i å synge - protestviser til eget gitarakkompagnement, slik det skulle være i syttiåra.
Min nye venninne sa at jeg måtte jo begynne å synge i kor. Hun hadde sporet opp Dublins eldste og mest tradisjonsrike oratoriekor og sporenstreks meldt seg inn. Dette var jo et kor med stolte aner, som fikk anmeldelser i Irish Times (stort sett dårlige, men det fikk alle på den tiden - Berlinerfilharmonikerne var "just barely adequate" - i henhold til lokale kilder..) - og Irish Times er vel på linje med Aftenposten her i landet.
Jeg hadde ikke bedre vett enn at jeg møtte opp (hadde aldri turt det i dag...) og ble tatt opp på første alt...
Så jeg har sunget Messias der den ble uroppført. Det skjedde nemlig i Dublin. Og på de britiske øyer er det tradisjon at publikum reiser seg når man kommer til "Hallelujah!"
Bakgrunnen for dette er at den daværende engelske konge var til stede under uroppførelsen, men siden han var nokså uinteressert i musikk, så sovna han. Men når koret satte i med HALLELUJA!!!! så våkna han jo, stakkars, og spratt opp...
Og når kongen spretter opp, må alle andre også reise seg.
Og sånn har de fortsatt i flere hundre år. Det er noe spesielt med britene, ja...

Unto Us a Child is born

Kveldsmat på søndag - ostekakeoppskrift...

2008-12-14T14:45:00.008+01:00

Bunnen er enkel og grei. Knuste kornmokjeks med litt sukker strødd over, og litt smeltet smør. I ovnen på 180 grader et kvarters tid eller så...

Til en stor kakeform bruker jeg seks egg. Skill plommer og hviter.

Legg 3 sp gelatinpulver i bløt. Bland i 1,5 kopp sukker i eggeplommene(amerikanske koppemål dette, 1 cup= ca. 2,5 l) ørlite salt, 2/3 kopp melk. Visp over meget svak varme. Har du induksjonsovn går det greit, hvis ikke, bruk vannbad. Det skal IKKE koke, men varmes og vispes til det tykner.
Ha i oppbløtt gelatin pluss smakstilsetning hvis du vil - litt vaniljeessens eller sitronsaft f.eks.
Sett til kjøling.

Visp eggehvitene stive. I oppskriften står det 3/4 kopp sukker her og, men jeg dropper det - denne er søt nok for meg som den er.

1 1/2 kopp kremfløte vispes også stiv, 1 1/2 pund kremost (jeg bruker mest kesam), vispes luftig. Eggehvitene foldes forsiktig inn i den avkjølte eggeplommeblandingen og alt røres i osten. Krem i til slutt, ha i formen og sett det kaldt.

Det verste med denne kaka er oppvasken...

Når fyllet har stivnet, pynt med friske bær. Lag gele med samme smak som bærene. La den bli kald, men ikke stiv. Hell over kaka og la det stivne. Pass på at formen er tett - lekkasjer er ikke bra her... Ferdig! Oppskriften er hentet fra Joy of Cooking, en amerikansk klassiker. Den heter ganske enkelt Gelatin Cheesecake. Denne kokeboka er en av de jeg bruker oftest, den anbefales på det varmeste!

Tunfisksalaten har jeg ikke noen oppskrift på - det er en familietradisjon...
Men god er den.

Loff og rugbrød med oliven står i ovnen - nå er jeg straks ferdig :)

Fjortende luke - The Lord bless you and keep you

2008-12-14T01:55:00.001+01:00

Dette er blitt et av de kjæreste innslagene på julemorgenkonserten. Og det er vel en av John Rutter's mest kjente komposisjoner - helt fortjent.
Av den grunn er det også flere versjoner på YouTube - så jeg har tillatt meg å plukke ut to. Vi synger naturligvis den tostemte utgaven for høye stemmer - men versjonen for blandet kor er også svært fin.
Korguttene - som her synger den tostemte versjonen har et helt orkester til å akkompagnere seg. Den andre versjonen fra dronningen og prins Philips jubileum er kun med orgel - som er det vi vanligvis bruker.
En gang har vi sunget den med harpe og strykere, og det var ganske spesielt. Det var en kvinnegudstjeneste i Hamardomen. 17 kvinnelige prester, 10 damer i vokalensemblet Cantarelle, fiolin, cello og harpe. Alle damer.

Men her er dronningens versjon:

Og her er korguttene:

Presteinvasjon....

2008-12-13T20:48:00.007+01:00

Nå hadde jeg egentlig tenkt å matblogge litt, men verdens beste ostekake blir ikke ferdig før i morgen, så det innlegget får komme da, hvis jeg ikke har hodet fullt av musikk. Og hvis kaka blir som den skal, vel å merke. Jeg tar bilder underveis...
Den pleier å være rimelig idiotsikker, men det er noen fallgruber underveis, så det har hendt den er blitt litt mystisk.
I morgen er dagen for "Nine Lessons and Carols".
Dette er - som før nevnt - en kjær tradisjon i England. Oppfunnet ved King's College og hvert år sendt av BBC til de tusen hjem.
Dette er en musikkandakt - må vi vel kalle det. Den består av en liten innledningsbønn, deretter ni faste lesninger fra Bibelen - fra syndefallet til "I begynnelsen var Ordet". Vakre og velkjente tekster er valgt ut, et slags "bibelhistorien i et nøtteskall"?
Og for hver lesning tennes et lys, så følger et passende musikkinnslag.
I England leses tekstene etter streng rangordning: from a Chorister to the Bishop.
Fullt så strenge er ikke vi, selv om vi har lagt oss svært nær opp til originalen ellers. Men vi har pleid å invitere biskopen til å lese den niende teksten og lyse velsignelsen - så også i år. De andre fordeles mer uten persons anseelse. Noen fra koret, noen fra kirkeakademiet og tilgjengelige prelater...
Vi har pleid å invitere til et lite kveldsmåltid etter endt dyst - og det har vært koselig. Biskop Rose er en hyggelig og upretensiøs dame, jeg pleide å invitere min far og samboeren, slik at de kunne kjøre henne hjem etterpå, og eventuelt et par andre koselige folk.
I år har min kjære mann invitert alle prestene - for alle er nye. Biskopen, prosten og vår nye sogneprest. De er sikkert greie, men jeg kjenner jo ingen av disse, så jeg merker at det blir litt skummelt...
Det kommer et par kolleger av meg også da, til trøst =))
Får bare håpe ostekaken blir spiselig. Ellers blir det tunfisksalat - den er i alle fall idiotsikker. Det blir ikke tid til å lage mat i morgen, så alt må være ferdig.

Pappaer, permisjoner og likestilling?

2008-12-13T14:30:00.004+01:00

Barne- og likestillingsministeren har lagt fram stortingsmelding om menn, mannsroller og likestilling. Hun skryter av Jens som var en av de svært få pappaene som tok sin del av permisjonen i 1989, uten at det gikk ut over hans karriere...
Da kan jeg jo benytte anledningen til å skryte av mannfolket her i huset, som tok sin del av permisjonen i 1984 - da var det nok enda færre som gjorde noe slikt.
Av den gode grunn at den betalte permisjonstiden den gangen var hele 12 uker. Tenk på det, dere - som får barn i dag.
Her har utviklingen gått fort. Da jeg fikk mitt siste barn ti år seinere, i 1994, var permisjonstiden ett år - og da delte vi den likt - et halvår på hver. Egentlig hadde jeg tenkt å være hjemme lenger, da - siden jeg visste at dette var siste gang, men av forskjellige grunner ble det ikke sånn.
Den gunstige permisjonsordningen her i landet er utvilsomt en av årsakene til at norske kvinner topper Europas fødselsstatistikker.
Men det er jo fullstendig uforståelig at menn ikke har noen selvstendig opptjeningsrett for fødselspenger. Det er ikke prioritert denne gangen heller - menn får fødselspenger etter hva kona tjener. Og siden det fortsatt er slik at menn stort sett tjener mest, så blir det en økonomisk belastning for de fleste at pappa er hjemme. Hadde vi funnet oss i dette om det hadde vært motsatt? (og slått like negativt ut økonomisk?)
Meldingen går ikke inn for tvungen delt omsorg ved samlivsbrudd (som dessverre er en realitet for mange familier med barn..). Dette er Karita Bekkemellom sint for - men hvor har hun blikket festet da?
Er det best for barna at foreldre som ikke klarer å bli enige om noe som helst og har et høyt konfliktnivå skal tvinges til å dele omsorgen? Jeg tror faktisk ikke det er til barnas beste å flytte hver uke, selv mellom foreldre som samarbeider godt.
Da bør heller foreldrene tvinges til å flytte - og barna bli i ro i det som er bestemt at skal være deres hjem...
Det er tross alt foreldrene som har stelt i stand både barna, konfliktene og skilsmissen, er det ikke? Så hvorfor skal barna svi for det?
Heldigvis klarer de fleste å bli enige på egen hånd - og det bør de antagelig få lov til. De fleste foreldre har barnas beste for øye - selv om de er aldri så uvenner seg i mellom.

Trettende luke - Magnificat

2008-12-13T01:06:00.002+01:00

Magnificat er strengt tatt ikke en julesang. Marias lovsang synges vel først og fremst til Maria bebudelsesdag - eller når som helst, egentlig. Jula handler jo også om Maria, og på søndag skal vi synge flere maria-sanger, deriblant ett Magnificat. Men ikke det jeg har postet her - denne gangen.
Dette tror jeg er noe av det mest krevende jeg noen gang har vært med på å synge. Dirigenten uttalte flere ganger under innøvingen at det var slett ikke sikkert at vi kom til å få dette presentabelt nok til å framføre - men det gjorde vi, og gjett om vi var stolte.
Her kan ingen snike seg unna - alle stemmegrupper eksponeres ubønnhørlig, og de små, tostemte sopranstrofene synges endatil av en liten gruppe - vi brukte seks, tre på hver stemme.

Arvo Pärt er Estlands mest kjente komponist. Han lever fortsatt og bor i Berlin. Jeg kjente ikke musikken hans i det hele tatt, før dirigenten vår delte ut denne noten.
Her er en fenomenal framførelse:

Dette er sånt som gir fred i sjela i julestria - og jeg tror jeg skjønner hva de mener med "mystisk" eller "hellig" minimalisme...

Dagens julegave

2008-12-12T18:49:00.003+01:00

Dere husker kanskje den dama her. Nå er det fest på gang igjen, og dette er dagens kostyme. La bare ikke noen slemme gutter rive av deg papiret, sier mamma. Husk det bare er snille barn som får julegaver :D

Tolvte luke - The Three Kings

2008-12-12T01:20:00.001+01:00

Dette er et flott verk av Peter Cornelius - som vi også en gang har hatt ved en framføring av Nine Lessons and Carols. Man trenger dog en praktfull barytonsolist (evt. alt).
Koret synger salmen Av høyheten oprunnen er (som vel ikke fins i salmeboka lenger, triste greier...), mens solisten forteller om de hellige tre konger.

Ellevte luke - Adeste Fideles

2008-12-11T01:29:00.004+01:00

Her er en av de julesangene som gir meg tårer i øynene... Begynner kanskje å bli gammel og lettrørt :D
Denne er komponert på 1700-tallet. Teksten er antagelig enda eldre, muligens fra 1300-tallet, og lyder slik i original på latin:

Adeste Fideles
Laeti triumphantes
Venite, venite in Bethlehem
Natum videte
Regem angelorum
Venite adoremus
Dominum
Cantet nunc io
Chorus angelorum
Cantet nunc aula caelestium
Gloria, gloria
In excelsis Deo
Venite adoremus
Dominum
Ergo qui natus
Die hodierna
Jesu, tibi sit gloria
Patris aeterni
Verbum caro factus
Venite adoremus
Dominum

Den er oversatt til mange språk. Vi synger den norske oversettelsen etter at biskopen leser den niende teksten under "Nine Lessons and Carols". (Åpningen av Johannesevangeliet - I begynnelsen var Ordet). Dette er fast - i likhet med Once in Royal David's city som prosesjonshymne. De andre innslagene varierer fra år til år.
Dette er det samme arrangementet som vi bruker. Denne diskanten i nest siste vers noe av det som gjør meg glad for å ha konvertert til sopran :) - det er en "hårene reiser seg i nakken"-opplevelse....

Min blogg: P101208_15.04[01].JPG

2008-12-10T15:09:00.001+01:00

sprek, ja

Tiende luke - Bach igjen

2008-12-10T01:00:00.001+01:00

Den aller mest kjente arien fra Juleoratoriet (?) er kanskje Ekkoarien..
Det finnes i alle fall flere flotte opptak av denne på YouTube. Denne har vært framført mange ganger på julemorgenkonserten i Ringsaker kirke.
Dette opptaket viser en kvinnelig sopran, en oboist som ligner på Clark Kent og en guttesopran (ekko) som er noe preget av stundens alvor, men alle gjør en formidabel innsats. Så jeg tror kanskje dette er min personlige favoritt:

Her er en versjon til av samme arien, siden jeg ikke klarte å bestemme meg for hvilken jeg synes var best. Her er det en guttesopran som synger arien. Det gir er veldig klar og definert stemme, men mindre tolkningsregister eller hva jeg skal kalle det. Han er veldig ung. Men synger flott.
Disse har valgt den samme løsningen som oss mht plassering. Solisten står på sin vante plass - ekkoet er plassert på galleriet.

tordenbloggere

2008-12-09T22:34:00.009+01:00

I tillegg til de som ble nominert fra de hagegales rekker, har jeg fått øyenene opp for en del bloggere i år:

http://bussmann.wordpress.com/
http://bharfot.wordpress.com/
http://mihoe.org/
http://abre.blogsome.com/
http://gulsnare.wordpress.com/
og fjorårets vinner
http://glambibliotekaren.blogspot.com/

Ingen av disse er i finalene, så nå gidder ikke jeg stemme mer, men det hindrer meg jo ikke i å følge disse bloggerne videre.

Prostitusjon - igjen

2008-12-09T19:34:00.007+01:00

Debatten om den nye loven om kriminalisering av sexkjøp raser videre og blogginnleggene begynner å bli noe mer nyanserte.
Det er klart at dette er et vanskelig spørsmål.
Prostitusjon er noe de fleste ikke ønsker, og når det nå etter sigende er blitt slik at menn ikke kan gå på Karl Johan lenger uten å bli antastet (stakkars?... kanskje det har lært dem noe?) - så er det klart noe må gjøres.

Og det var ikke ironisk ment en gang.
Dersom prostitusjonen florerer åpenlyst på hovedgata i vår hovedstad, så er det noe feil et sted. Denne gata burde være et trygt sted for både menn og barn, uten følge av tante Sofie.
Dersom flertallet av de prostituerte som står der og antaster stortingsrepresentanter og tilfeldig forbipasserende er offer for trafficking og menneskehandel, så er det enda mer åpenbart at det er noe VELDIG feil et sted.
Men er det beste midlet for å komme dette til livs å kriminalisere sexkjøperne?
Kanskje - hvis man tenker veldig kortsiktig - og det gjør dessverre ofte demokratisk valgte politikere.
Det vil helt sikkert få en stor del av prostitusjonen vekk fra gata, for de stakkars tusseladdene Mads Larsen gjør seg til talsmann for vil jo helt sikkert ikke fortsette å kjøpe sex av nigerianske traffickingofre midt på Karl Johan dersom de risikerer å bli arrestert.

I Sverige har det vært forbudt å kjøpe sex siden 1999. Et flertall av befolkningen ønsker å opprettholde denne loven, men det er ingen (?) som tror det er blitt mindre prostitusjon hos söta bror. Det foregår naturligvis bare andre steder - og som vanlig går det ut over de svakeste. Prostituerte blir mer avhengig av bakmenn og organistatorer.
Det er ille, men det som er enda verre er at de som mest trenger hjelp blir vanskeligere å oppdage og hjelpe.
Og er de borte fra gata og mediebildet, blir det antagelig mindre press og lobbyvirksomhet for å hjelpe dem også. Sånn sett et snedig trekk fra våre politikere i disse finanskrisetider.
Men for de prostituerte blir situasjonen verre - det er jo både dokumentert og aldeles opplagt - når disse tingene foregår mer i det skjulte, er det den svake part som lider. De prostituerte får mindre tilgang på hjelp, mindre beskyttelse mot vold og overgrep og det vil være vanskeligere for kunder og andre prostituerte som ser mindreårige på vei inn i miljøet å gripe inn.

Sinte feministbloggere her i landet har stort sett nøyd seg med å gjøre narr av porno-Mads og vennene hans.
Det er jo ikke særlig vanskelig.
Jeg blir igrunnen litt trist ved tanken på at noen ikke er kommet lenger siden feminismens spede start på syttitallet enn at menn fortsatt er fienden.
Noen menn er fienden. Noen kvinner har også merkelige holdninger. Skal man komme videre så må vi kanskje løfte blikket litt? Og kanskje til og med innrømme at noen- både menn og kvinner - tenker annerledes enn vi gjør selv, og at de er i sin fulle rett til dette, og kan være både fornuftige og reflekterte?

Årets politiske blogg i Sverige 2007 er skrevet av en prostituert kvinne - som også har vært framme i norske media flere ganger.

Den beste måten å bekjempe prostitusjon og menneskehandel på er å bedre menneskers kår i de fattigste delene av verden, sette fokus på barns oppvekst - bekjempe barnemishandling og seksuelle overgrep.
Og dernest å tilby prostituerte som ønsker det hjelp og støtte i å komme seg ut av rusmisbruk og sexsalg - heller enn fordømmelse . Kriminalisering av horekunder vil beskytte samfunnet mot å måtte se prostitusjonen hver dag, men det vil ikke beskytte de som trenger det. - Dette er for dårlig, og jeg mistenker at det er ren kosmetikk.

Om kvinner som Isabella Lund i en alder av 42 velger å begynne å selge sex - er det samfunnets oppgave å forby det?
Vi kan gjerne synes det er kvalmt, men hun vet hva hun gjør.

Utsikt fra kontorvinduet. Jeg holder til i sokkeletasjen

2008-12-09T14:40:00.002+01:00

måne i desember

Min blogg: P091208_08.30.JPG

2008-12-09T08:32:00.001+01:00

morgen

Niende luke

2008-12-09T01:27:00.000+01:00

Her er også en av de sangene kantoriet skal synge under De Ni Lesninger. Jeg er litt stolt at det er jeg som har gravd den fram og introdusert den. Selv om vi sliter litt med den av og til. For de av dere som er korsangere: Legg merke til de konsekvente nedoverbevegelsene i sopranstemmen, og at også her er de fleste versene a cappella - orgelet har mellomspill, og har man sunket er det ille...
For oss er trikset å blande koret (noe som burde gjøres oftere uansett, etter mine begreper....) Det er mye lettere å holde seg på høyden dersom man står ved siden av en stødig bass, enn når man forsøker å bli enig med sidemannen om hvor tonen egentlig er...

Andrew Carter: Mary's Magnificat

Ønskeliste

2008-12-08T23:41:00.003+01:00

Ønsker meg i alle fall noen gode bøker i år, gjerne noe å ta med på ferie...

Den siste Cato
Legen som visste for mye
Makten (Bomann Larsen om Haakon og Maud)
Drageløperen og Tusen Strålende Soler (helst på engelsk?)

Fortsettelse følger...