07 desember 2008

Potetlefse...

Det blir ikke jul på Hedmarken uten potetlefse. Hva skulle vi vel ellers ha til sylta eller rakfisken?
Man kan selvfølgelig kjøpe dem, men dette er et tradisjonshåndtverk som det er umaken verd å ta vare på. Jeg er så heldig at naboen kan det, og har gitt meg et lite kurs.
Dessverre gjør jeg det jo altfor sjelden til å bli noen skikkelig kløpper, men det er jo gøy da.

Poteter kokes, og skrelles mens de fortsatt er varme. Første året jeg skulle til pers med dette, fikk mannfolket i oppgave å kjøpe potetene. Han kjøpte mandelpoteter - fint skal det være. De viste seg å ha utmerkede bakeegenskaper, så jeg har fortsatt å bruke dette.
Poteter kjøres i kjøttkvernen, og det blandes i litt salt, byggmel og rugmel ved hjelp av kjøkkenmaskinen. Kjøle ned.

Så kommer det vanskelige.

Kjevling. Bakes ut med hvetemel. Kna en knyttnevestor deigklump og form til et sprekkfritt emne. Kjevles med rille- eller rutekjevle, gjerne påtredd en nylonstrømpe - det gjør at det ikke fester seg så lett, og det trengs mindre mel til bakingen.
Leiven skal kjevles så tynn at du nesten ser gjennom den, men ikke så tynn at den revner når du flytter den. Og det vanskeligste av alt: like tynn over det hele.


Stekes på varm takke, og legges deretter til kjøling i klede. Bakstefløyene har min snille far spikket. De er uunnværlige. Lefsen må snus ofte mens den steker. I følge naboen sier gamle bakstekjerringer at lefsa skal være mer i luften enn på takka. Nåja. Jeg tror dessuten at min takke (billig variant fra Europris) kanskje ikke blir riktig varm nok. Men den får nå klare seg - inntil jeg begynner å gjøre dette mer enn en gang i året =))



Den første leiven ble litt frynsete i kantene, kan man trygt si. Men det kom seg etterhvert. Og de skal jo skjæres opp uansett...
Fjortisen hjalp meg med stekingen - det er jo også en av fordelene med denne type bakst. Man bør være to, en til å kjevle og en til å steke - og juletradisjonen kan bringes videre til neste generasjon.

5 kommentarer:

  1. Sa det i fjor, og, sier det i år; takke må vi ha i heimen. Lefser spises det til gangs her i huset. Det var muligens disse hedmarkingene jeg bor sammen med...
    Det ser ei heller så vanskelig ut.

    Nå er vi bare kvalme etter pepperkakehuspynting..

    SvarSlett
  2. Det er vanskeligere enn det ser ut - dvs ikke innviklet, men det krever mer trening og håndlag enn jeg egentlig har.
    Takke er imidlertid hiven til nokså mye annet - ikke minst å holde ting varme på under søndagsmiddag, første juledags-frokost eller andre festiviteteter.
    Det kan jo også stekes lomper, flatbrød og andre ting på den.

    SvarSlett
  3. Bestemor hadde dette håndlaget, som hun drev og "båkkå", som hun sa på sin dialekt.
    Jeg kom over "bestemors lefser" på REMA. De slumpet til å være nybakte. Fantastisk. Men bestemor følte jeg lo fra den hinsidige:
    - Kosset, ha'u kjøplefse!?

    SvarSlett
  4. Utfordringer takler vi på strak arm. Øvelse gjør mester. Tråkler Finn.no på jak etter ei brukt takke. Ellers har vi Europris her også.

    SvarSlett
  5. Jeg kjøpte meg takke for over 30 år siden.Den er like god den dag i dag.Den er suveren til det meste,alt fra fiskekaker,lefser og sveler...

    SvarSlett

Denne bloggen er flyttet til hildegoghagen.wordpress.com - og stengt for kommentarer. Alle innlegg kan finnes igjen der.

Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.