Gratulerer med dagen :-)

Jeg har aldri gått i tog 8.mars - har du? Det er egentlig litt for tidlig på våren til å gå i tog, og her er det i alle fall rene snøstormen. Men jeg leste da Sirene.
Og i dag vurderer jeg å prøve å få med meg konserten som Alt Godt skriver om, selv om jeg i utgangspunktet er litt skeptisk. Dette skal være et av Norges beste kor, men jeg kjenner absolutt ikke noe av denne musikken.

Nå har jeg levd så lenge at jeg har opplevd at kvinners liv og levekår har endret seg i meget stor grad i løpet av det jeg kan huske.

Paulus har mye å svare for: (fra første brev til Timoteus)

8 Og nå vil jeg at mennene på ethvert sted der de holder bønn, skal løfte rene hender, uten sinne og strid. 9 Likeså vil jeg at kvinnene skal ha en fin fremtreden; de skal ikke pynte seg utfordrende, men sømmelig, ikke med flotte frisyrer, gullsmykker, perler eller dyre klær. 10 Deres pryd skal være gode gjerninger, slik det passer seg for kvinner som vil leve gudfryktig.
11 En kvinne skal ta imot læren i taushet; hun skal underordne seg. 12 Jeg tillater ikke en kvinne å opptre som lærer, heller ikke å være herre over mannen; hun skal være stille. 13 For Adam ble skapt først og så Eva. 14 Og Adam ble ikke forført, men kvinnen lot seg forføre og brøt budet. 15 Men hun skal bli frelst, igjennom sin barnefødsel, så sant hun holder fast ved tro, kjærlighet og helliggjørelse og lever som det sømmer seg.

Dette er blitt brukt som argument for kvinneundertrykking i vår del av verden i 2000 år. Og det er først de siste femti at det faktisk har skjedd noe særlig.

Da jeg var ung, var det fortsatt ingen selvfølge at kvinner tok en utdannelse og regnet med å ha en selvstendig yrkeskarriere. Våre mødre hadde som hovedmål å bli gift og godt forsørget - og det ble vi også forespeilet.
En kvinne måtte ha svært gode grunner for å få lov å beholde navnet sitt hvis hun giftet seg.
Samboerskap var forbudt. (Selv om denne loven ikke ble særlig iherdig håndhevet...)
Voldtekt i ekteskapet forekom ikke etter loven. Samleie var mannens rettighet.
Selvbestemt abort ble vedtatt på syttitallet - før dette ble det vurdert av en gruppe på tre eldre menn hvorvidt man hadde tilstrekkelig gode grunner.
Barselpermisjonen var seks uker uten lønn. Da jeg fikk mitt første barn i 1984 var permisjonen generøse tre måneder - med lønn.


Alt dette er blitt annerledes, og det er stort sett en stor fordel, både for kvinner og menn.

Men det koster - og ingen endringer er bare positive.
Det er en del bitre og sinte folk rundt omkring? Bitre kvinner som skriver om glasstaket og hvor langt det fortsatt er igjen til reell likestilling - og bitre menn som skriver om statsfeminisme...

Til kvinner stilles det flere krav enn noensinne - vi skal være perfekte på alle områder - ha en flott karriere, 1,8 barn, 180 høye og veie 55 kg, to biler, hus, hytte og dessuten hjemmebakte boller i fryseren og en perfekt ektemann...
Er det rart vi går fra vettet rett som det er?

Og menn begynner å bli sure og klage over at det har gått altfor langt med denne likestillingen...
Jeg har lurt på hvor i all verden det er blitt av mannfolkene siden syttitallet - og om de ikke har ett og annet å si om den mest gjennomgripende endring som har skjedd i samfunnet de siste femti år.
Og nå begynner de å komme - i avisen og rundt på internet. Og de klager over at de får for lite sex!
I alle fall de som kommer til orde i spaltene.

Heldigvis er det mange som skriver noe fornuftig også - selv om de stort sett ikke kommer på første side i tabloidene.
Mange skriver for eksempel om at det er blitt legitimt å gjøre narr av og henge ut menn på en måte som absolutt ikke er ok når det gjelder kvinner.

Lurer på om jeg kommer til å leve lenge nok til å oppleve at alle betraktes som like mye verd - både økonomisk og på andre måter? Det ER forskjell på kvinner og menn - hvis man prøver å påstå noe annet må man være blind. Men dette burde være en fordel og en ressurs - ikke en kilde til diskriminering.
Man skal ikke få dårligere betaling bare fordi man er kvinne, eller bli gjort narr av på en sjofel måte bare fordi man er mann.

Og gårsdagens blogginnlegg kunne jo like gjerne vært skrevet i dag. Boken jeg omtaler er dedisert til alle Evas døtre :-), og Pablo Neruda har også åpenbart skjønt ett og annet.

Bloggetaggetørke

Knabba denne hos Solfrid.
Tagger MonaO, Øyvind og Rita - hvis de ikke har tatt denne allerede.

1. Kva heiter du? Hilde
2. Eit ord på fire bokstaver: hale
3. Eit gutenavn: Håkon
5. Yrke: hattemaker
6. Farge: Hvit
7. Klesplagg: helsetrøye
8. Mat: hjortetakk
9. Noko du har på badet: håndkle
10. Stad: Hamar
11. Årsak for å komme for seint: hangover...
12. Noko ein kan skrike: Hel"#%¤"!!
13. Film: Harry Potter, i x versjoner?
14. Noko ein kan drikke: H-melk
16. Eit dyr: Hæst
17. Vegnavn: Herslebs gate
18. Bil: Hyundai

Lurer på om jeg blir her en stund til?

Forsøkte å legge inn ytringsfrihet-banneret på wordpressbloggen. Funka ikke, nei. Det er antagelig litt for bredt, og den wordpressen nekter å rikke målene sine en millimeter....
Og de er jo noen skikkelige sinker på mobilblogging.
FOrdelen med den er den gode statistikkfunksjonen og at den er så kjapp. Men denne er nok også blitt litt kjappere etter at jeg fjernet lysbildene?
Ikke så sikker på at jeg er helt klar for eget domene og fullstendig egen utforming. Hadde naturligvis vært kult, men...

Rydding og garderobegjennomgang

Rydding er IKKE det festliste jeg vet. Derfor har klærne mine en tendens til å havne i hauger på soverommet, selv om jeg er den lykkelige innehaver av et vaskeekte "walk-in closet". Med speil.
Men et slikt rom er jo et greit sted å slenge rot inni...
Det er jo egentlig for galt å bruke en så nydelig dag til kjedelige, huslige sysler, men jeg kjenner meg selv så godt at jeg vet at jeg bør slå til når jeg får ånden over meg.
Så nå har jeg kasta to digre søppelsekker med avlagte klær. En med "brukbare", som kan gå til gjenvinning, og en med helt håpløse, ødelagte, misfargede etc. Enda er det mer igjen, men det begynner å ligne noe der inne.
Det beste av det hele er jo at jeg har funnet igjen opptil flere saker og ting som jeg har lett etter i månedsvis, beskyldt avkommet for å ha stukket av med og vært generelt fortvilt over å ha mistet.
Laderen til videokameraet for eksempel.
Nå står fredagspizzaen i ovnen og og jeg har åpnet en grønn boks. Vel fortjent.


PS
En nyttig ting til har jeg bedrevet: Min ene datter ble så misunnelig på den søte lille Asus'en at hun bestilte maken. Da passet jeg på å bestille ekstra RAM til min. Pakken kom i dag, har skiftet ut RAM-brikken med en dobbelt så stor en. Det kan anbefales - nå går det en god del fortere, ja.

Alene igjen..

Kollegene har vinterferie denne uka.
Det har vel egentlig gått greit, det ser ut som vi er over den verste influensasesongen. Helt til i dag. Da jeg kom på jobb i dag, stod det en ambulanse utenfor døra. Takk og pris for snartenkte sekretærer som kommer på jobb litt før meg - det meste var i god gjenge og pasienten godt ivaretatt, men det var en pangstart på dagen, kan man si. Ikke før var det unnagjort, så kom det inn en skade - og da var en allerede overfull dag en smule forsinket fra startblokka...
Men folk flest er greie og tålmodige - selv om de kanskje ergrer seg i sitt stille sinn, så lar de det ikke gå ut over oss.
Sånne dager rekker man i alle fall ikke å kjede seg. Ikke at jeg har for vane å kjede meg på jobb, jeg er vel antagelig velsignet med noe av det mest varierte arbeidet som fins.

Men nå er jeg glad det snart er helg. Ingen tomater har spirt ennå. Det er kanskje greit? Ute er det mildt sagt nedsnødd, men et aldeles nydelig vær. Sola skinner som om det skulle vært påske, og selv jeg lurer på om det kanskje hadde vært koselig med en skitur...

Internett...

Nå har jeg vært blogger en stund, og selv om jeg stort sett har holdt meg innenfor den beskyttede rammen av hagegale, så har jeg sett at det er en stor verden der ute.
Som kommunikasjonsmiddel ser vi en revolusjon her et sted, gjør vi ikke?
Mulig den yngre generasjon med fjasboka si har sett den for lengst - men det skjer noe, også blant de eldre og de mer seriøse enn de som legger ut siste festbilder og logg over hvor mange pils de har drukket.

Kommunikasjon har vi jo holdt på med lenge, men muligheten for å tale til mange blir stadig større.
Det er kanskje ikke så rart at enkelte journalister føler seg truet og uttaler seg nedlatende om "bloggere" - selv om de tilsynelatende ikke har forstått forskjellen på imbesile kommentarer på nettavisene og gjennomtenkte bloggerinnlegg.
Sannheten er jo at det finnes etterhvert svært mange bloggere som skriver langt bedre enn betalte journalister.
Hjorthen er og gir gode eksempler på begge deler...
Det er kanskje ikke så merkelig - bloggere skriver når de vil, om hva de vil og får ikke betalt for det.

Men dette er noe som kommer til å bety mye på mange viktige områder.
Innenfor mitt eget fagfelt opplever jeg stadig oftere pasienter som har stilt sin egen diagnose på nett før de kommer til meg.
Det kan være en hjelp eller en utfordring - eller begge deler.
Mange finner mye nyttig info, støtte og lidelsesfeller.
Andre finner reklame for udokumenterte mirakelkurer og sluker det meste rått.

Politikere har her en unik mulighet til å gå i dialog med velgerne og ikke minst å finne ut hva folk faktisk mener. I det organiserte partiliv er det nok mange andre faktorer som gjør seg gjeldende enn sunn fornuft og gode argumenter.
Obama sies å være den første president i USA som gjorde bevisst bruk av internett i valgkampen. Det var sikkert lurt av ham.

Det skjedde en tragisk flystyrt i Nederland i dag. Twitter har for første gang slått igjennom som rapporteringsmedium - i alle fall på førstesiden av sol.no lå det kontinuerlige meldinger fra et øyenvitne på stedet. Kommer dette til å bli standard heretter? Hvilke fordeler - og ikke minst hvilke fallgruver finner vi her? Det er ikke alltid enkelt å være øyenvitne eller involvert - det har jeg blogga om før.

Og hva med litteraturens område? Kommer folk til å lese bøker heretter - eller bare blogger? Når får vi den første litterære bloggen med fortløpende, interaktive utgivelser?

Er internett og bloggosfæren et signal om jantelovens endelige kollaps, eller er det bare en videreføring til mer avanserte former for mobbing og undertrykking?
Hvordan påvirker internett arbeidsområdet ditt?
Og hva mener du?

Min blogg: P250209_13.17.JPG

nedsnødd

Dette er utsikten fra soverommet mitt...

Au 2

Dette oppslaget er blitt kommentert av nokså mange.
Man skulle jo tro at Vær Varsom- plakaten her burde forhindre at ungen ble offentliggjort med fullt navn og bilde - uansett hvor PR-kåt mammaen er?

For å ta fakta først.
Hvis man først må sy, så krever det minst ett stikk på hver side av såret for å få en fullgod bedøvelse. Lokalbedøvelse svir og sprenger - i tillegg til selve stikket. Dessverre blir den av holdbarhetshensyn oppbevart i kjøleskap på de fleste legekontor og legevakter - noe som bidrar ytterligere til en ubehagelig opplevelse.
Med andre ord- skal man sy 1-2 sting så er det som regel vondere å gjøre det med bedøvelse enn uten.

Dette bør selvsagt legevakten forklare mamma eller den som må syes. Gjelder det voksne pasienter, så får de naturligvis valget selv.
Kansje var forklaringen i dette tilfellet for dårlig - eller kanskje var mor ikke særlig mottakelig for forklaringer, siden hun uansett - i følge avisen - var så emosjonell at toåringen måtte trøste henne. Med andre ord ingen god støtte for ungen i en vanskelig situasjon.
Men var dette virkelig en så stor nyhet at det var verd et avisoppslag?

Det er visst rotter på burgerking, sport og kjendiser som gjelder nå til dags. Og folk som er sure for ett eller annet.

Sådd!

endelig

har jeg også fått sådd litt. Tomater og flittige liser - begge deler litt seint, men det må vel gå.
Noen av frøene som er sådd i dag er fra Gardens North og trenger stratifisering, gjerne flere sykluser. Så disse pottene skal få stå inne noen dager, deretter er det ut for resten av vinteren.
Ute har vi en strålende vinterdag i dag, men det blir likevel mest innesysler på meg, dessverre. Fastelavnsbollene står i ovnen :)
Har lovet familien en skikkelig søndagsmiddag også.
Notene mine som jeg blogga om for en tid tilbake, er jeg ikke ferdig med. Har kommet til Eia Mater. Men det går framover, og ser ut til å gå greit.

AU

clipped from www.nrk.no

Spikerpistoler er farlige greier. Nøyaktig samme type skade hadde jeg på legevakta for en tid tilbake.
Men jeg ga da stakkaren bedøvelse før jeg trakk ut spikeren, og pasienten min så ingen grunn til å kontakte NRK =))
Men vondt gjorde det sikkert...
MOtorisert redskap bør behandles med forsiktighet...

Hijab 3. og siste

- for nå begynner jeg å bli lei.
Men toppen på kransekaka - Storberget visste angivelig ingen ting om dette.
En politistudent har angivelig skrevet brev til politidirektoratet for å forhøre seg om muligheten for å bruke hijab.
Resten er historie.
Jeg antar hun angrer. Dersom hun hadde antrukket seg som denne australske politibetjenten:

- uten å si et pip til noen, hadde det muligens gått bedre. Ingen hadde sannsynligvis brydd seg. Dette handler som sagt om et lite tøystykke...

- Storberget må rydde opp på kontoret sitt
- Karita Bekkemellem må tenke seg om
- Jens trenger sikkert ferie, stakkar

hihi

Men for å avslutte litt mer alvorlig: Dette betyr faktisk noe for noen. Les denne unge somaliske kvinnens betraktninger om saken.

Hverdagen...

- skal man elske, skriver Gunda.
Hm.
Det er vel ikke bare å pålegge andre å gjøre det? Nokså mange har ingen grunn til å elske sin hverdag.
Selv synes jeg hverdagen har vært mer humpete enn vanlig i det siste - men det er naturligvis i slike perioder at man også setter mest pris på de gylne øyeblikkene.

Å ha evnen til å se dem, berger mange gjennom nokså mye, virker det som.
Det er en av de tingene som aldri slutter å forundre meg i forhold til det jeg jobber med til daglig.
Noen ser lyspunkt og gylne øyeblikk - og gleder seg over det -, selv om de objektivt sett har mer å slite med enn de fleste.
Andre lar sorger og bekymringer - reelle eller innbilte - sluke seg fullstendig og lever et miserabelt liv.
Likevel tror jeg ikke det hjelper på noen av de sistnevnte å fortelle dem at de skal gå hjem og elske sin hverdag.
Det virker nok bare som en provokasjon.
Noen later til å ha fått dette som en nådegave, noen lærer seg det - og antagelig er det også noen som ikke trives med mindre de har noe å klage over.

Tulipanene her har visnet, ute er det kaldt.
Men i ovnen står en karamellpudding, og snart skal jeg koke en biffgryte med rødvin til naboene.
Og frø er i vente. Tomater skal sås.
Det blir vår i år også.

Lite å melde fra paradiset i dag...

Været er igjen nydelig, så vi ligger på stranda. Regnet har også av en eller annen grunn fjernet det meste som var av tang og sjøgress i vannkanten, så nå er det enda deiligere å bade.
Flamingoene får også rengjort bassenget sitt i dag - vi møtte dem ute på "torget" da vi var på vei til frokosten, og grunnen var nok at dammen deres var tømt for vann, og flere karer med gummistøvler holdt på uti der med å fjerne grønske og gørr...
Lurer på hva som gjør at de blir værende? De er ikke på noen måte vingeklippet eller noe annet, ser det ut for - men de syns kanskje de har det greit her? Godt stell og bra foring, antagelig - akkurat som turistene =))
Det later ikke til at de lar seg affisere av sistnevnte heller. Fra tid til annen hakker de litt på hverandre, men det er antagelig bare rutinemessig sjekking av hakkeordenen og hierarkiet...
I kveld har vi bestilt bord på den meksikanske restauranten her, bare sånn for en avveksling.
Ikke at det er noe feil med maten i buffeten - og det er stadig noe nytt å finne der, det er slett ikke samme maten hver dag, bortsett fra til frokost, den er temmelig lik.
Ikke noe problem å legge på seg noen kilo her, nei...
Ikke noe problem å la være heller, det er stadig tilbud om stretching, aerobics, waterpolo, volleyball, archery, windsurfing, merengue-lessons, salsa-lessons - you name it =))
Heldigvis er det jentene som mest blir mast på om sånt, de er jo yngre og penere, jeg er muligens nådd en alder hvor det blir respektert at man ønsker å ligge i skyggen med en bok og late seg? =))

Vi får vel planlegge en utflukt eller to til uka også, nytter ikke å bare late seg.
Jeg har lyst til å dra på ridetur (selv om jeg ikke har ridd på 30 år...) men jentene er skeptiske. Vi får se hva det blir til. Hvalene kan vi dessverre ikke være sikre på å få se, men turen til Bacardi-øya er kanskje umaken verd uansett?

PS
Hvis dere lurer på hvordan jeg klarer å surfe rundt og laste opp bilder med den dyre og dårlige internett-tilgangen, så er det fordi jeg har koblet meg på nabohotellets nett. De har nemlig gratis internett. :D

Første late feriedag

Så var vi her da...
Flyturen var lang og kjedelig som forventet, men gikk stort sett greit. Beinplassen var helt ok. Servicen ikke på høyde med Thai - men også helt grei. FLyturen var i det hele tatt mye bedre enn turen til Mexico for noen år siden, hvor flyet var en grusom sardinboks, maten vond og vinen helt udrikkelig. Thomas Cook tok seg (rikelig) betalt for alt man skulle drikke - selv vann. Det synes jeg er en uskikk, folk bør ikke bli inntørket på fly, så et visst minimum bør være inkludert i billetten. Men ellers var det nå greit.
Så tre filmer og ble stiv og støl..
Vel framme var det en kjapp tur i buss på ca 20 minutter til hotellet. Hotellet hadde til og med sendt ut en representant som sjekket oss inn på vei til hotellet, så da vi kom fram, måtte vi bare peke ut bagasjen, få en rosa drink og tusle rett til hotellrommet. I teorien i alle fall.
Dessverre var det en dust som stakk av med kofferten til Ingvild (han hadde maken selv..., han ble vel ikke så henrykt om han åpnet den og fant den full av bikinier og kjoler...) Så det ble en del kommers før fyren kom tuslende tilbake med den, og forsøkte å sette den ubemerket fra seg i en mørk krok. Men vi så ham, vi =))
Hotellet ligner VELDIG på det vi var på i Mexico for noen år siden, både i konstruksjon og konsept, til og med i fargen. Men vi led jo ingen nød der.
I dag har vi lata oss. Vært på stranda, ligget ved bassenget, lest og spilt GENI. (Jeg tapte).
Skal forsøke å få lagt inn noen bilder etterhvert, men internett-tilgangen her er dyr og dårlig (en av de svært få tingene det er grunn til å klage på), så det er ikke sikkert det blir før vi kommer hjem.
Vi har planer om å melde oss på 3-4 utflukter i løpet av oppholdet, ellers er det den totale avslapning som gjelder.
Maten er god, masse å velge i, betjeningen blid og effektiv. Området er vakkert - det vokser orkideer i trærne, påfugler tusler rundt, og i den ene dammen er det flamingoer, skilpadder i en annen.
På stranda blåste det en del, så man kan nok bli lurt til å tro at man ikke blir solbrent. Best å passe seg.
Det er et kjempeanlegg, virker ikke på noen måte overfylt her. Heller ikke så mange skandinaver at det er plagsomt, kanskje 30 stk - selv om noen av dem riktignok er høylytte trøndere =))
Atmosfæren er i det hele tatt fredelig.
Håper dere har det kaldt og fint der hjemme =))

Snart ferdigpakka...

Mei Taien ble ganske fin, om jeg skal si det selv. Den har et mørkebrunt, "semsket" stoff på utsiden, rosa, finstripet cord på innsiden og i selene. Vattering i "kroppen" og dobbel vattering i selene. Sydd etter målene som oppgis på "hengogsleng".
Får se om jeg finner igjen bikinien, og må antagelig prøve å grave opp en anstendig sommerkjole til også. Det er "dress code" i restauranten.
Men du verden som jeg gleder meg. Nå har jeg åpnet en flaske champagne som jeg fikk til jul
Skål :)

Nå er det like før...

.. jeg blir dobbeltbestemor! :)>-

Planer for tur

Har oppdaget at den Dominikanske Republikk har et av verdens mest kjente (og heldigvis fredede) formeringsområder for hval.
Og i perioden januar-mars er de der og formerer seg. Det er mulig for turister - under streng regulering (håper det stemmer...) å komme og se.
Ser ut til at WWF går god for måten regjeringen forvalter dette naturfenomenet på. Så da må vi prøve å få med oss det :)

Intet nytt å melde...

Har surfa litt på frølistene, men det blir neppe noen bestilling før jeg kommer hjem. Kanskje. Eller kanskje jeg bestiller så de venter i postkassa?
Mannfolket kom hjem på fredag. Litt pjuskete, men det går framover.
Ellers blir det bare reisefeber som gjelder denne uka, tror jeg.

Godt nyttår

Leser både nyttårsønsker, ettertanker og framtidsplaner i bloggene rundt omkring. Godt nyttår til alle hagevenner! Måtte det spire og gro i 2009!

Her var nyttårsaften litt preget av unntakstilstand. Kalkun hos bestemor som vanlig tidlig på kvelden - men det var jo bare meg og to av døtrene som var gjester i år. Vi pleier å dra hjem tidlig - etter kongens tale - men drøyde litt lenger i år. Resten av nyttårsaften feiret fjortisen og jeg alene, med tv og dataspill som vi hadde fått til jul (vi slåss om det :D). Jeg åpnet en flaske Freixenet, så jeg er litt tung i hodet i dag, siden jeg ikke hadde noen å dele den med.

Mannfolket ringte og hadde fått dusja og fått på seg slips, så nå føler han seg mer som et menneske. Han hadde til og med planer om å høre nyttårskonserten i dag, så i morgen kan han vel komme hjem, tenker jeg.

Har ikke sådd noe som helst - foreløpig. Det begynner vel å haste hvis jeg skal stratifisere noe. Får titte litt i frøkatalogene i dag.
Roser har jeg bestilt, som jeg har blogga om før, ellers består min hagegalskap for tiden i å forbanne rådyra når de trekker over eiendommen her. Lurer på om jeg skal bestille mer revira - eller om jeg skal drøye det til våren? Jeg har følelsen av at det hjalp, det var lite rådyrgnafsing i sommer.

Sånn rent umiddelbart er det reisefeberen som gjelder. Følte jo at hele turen hang i en tynn tråd når mannfolket ble så dårlig, men hvis han nå kommer hjem i relativt god forfatning i morgen, så må det vel gå bra. Om nødvendig får vi ommøblere litt - slik at fjortisen blir med på tur og en av de større med sertifikat blir hjemme.
Jeg har virkelig behov for litt ferie og har gleda meg lenge, men det er jo ikke noe morsomt å dra på tur hvis man bare blir sittende og bekymre seg for hvordan det går hjemme. Vi tar en dag om gangen i forhold til det - jeg burde kanskje ringe reiseselskapet i morgen og forklare situasjonen.

Mer julemusikk til trøst og glede

Her er enda et spor fra Cantarelles jule-CD
Dette er en vakker komposisjon av Benjamin Britten for altsolo og kvinnestemmer a cappella. Dessverre er det en sur tone der (og det er meg :(), men resten er jo bra,da. Anna synger solo på denne også.

Jentene har dratt for å raide salget for kjole til Kjersti og dessuten besøke mannfolket. Jeg står over i dag, får ta en tur i morgen.

Har ellers sendt en mail til direktøren for prehospitale tjenester i Sykehuset Innlandet. Synes egentlig det er litt for dårlig at ambulansen bare dro sin vei og overlot det stakkars mannfolket til en vettskremt tenåring. Så vidt jeg vet skal alle pasienter med hodeskade som har vært bevisstløse undersøkes av lege. De visste kanskje - eller fikk høre - at jeg er lege. Men de tok jo ikke kontakt med meg for å forvisse seg om at jeg faktisk synes det var greit å ta over ansvaret for dette - eller om jeg i det hele tatt var hjemme.
Foreløpig har jeg fått et høflig svar om at saken vil bli tatt opp.
Jeg er jo ikke ute etter å *ta* noen, og det er tvilsomt om saken hadde fått noe annet forløp uansett - men man skulle da tro at Ali Farah hadde fått nok oppmerksomhet til at de fleste har fått med seg at hodeskader kan være svært vanskelig å vurdere...