Konsert..

Nå skal ikke jeg påberope meg å være konsertanmelder, men mitt aldeles subjektive inntrykk har jeg tenkt å notere- ikke minst til eget senere bruk.

Konserten er Den Moderne Maria, med Ensemble 96, et av Norges mest anerkjente kor.
De hadde med seg en slagverker (herfra!!) og en cellist. Det meste av musikken ble framført a cappella.

Dette koret spesialiserer seg på moderne musikk - noe som gjorde at jeg var litt skeptisk før jeg gikk. Mulig jeg begynner å bli gammal, hehe.

Først og fremst: alle utøverne var svært dyktige. Jeg skjønner godt hvorfor dette regnes blant Norges fremste kor.

Musikken hadde jeg derimot mindre sans for.
Dette var i alle fall ingen konsert til å få fred i sjelen av, men i så måte var den muligens helt i tråd med den moderne kvinnerollen.

KOnserten startet med et stykke for vibrafon (?)(jeg har ikke peiling på slagverk...)
Artig sak, men med den akustikken som er i Ringsaker kirke ble det litt plagsomt lydnivå til tider.
Deretter et merkelig verk for kor som bare bestod av hvisking og hvesing. Jeg skjønte ikke poenget i det hele tatt, og begynte å angre på at jeg hadde gått på denne konserten.
Neste nummer - Ave Maria av Marcus Paus ga imidlertid håp om en bedre opplevelse. Dette er et kort korstykke a cappella.
Så kom det mer vibrafon og diverse svenske tekster. Ikke noe for meg...
Et par av Karin Boyes sterke og enkle tekster ble vakkert lest av en vakker, ung svensk dame. Men så ble de samme tekstene radbrukket i atonale korverk - . Mulig andre synes dette er fint, men jeg skjønte ikke poenget med dette heller.

Konsertens definitive høydepunkt for mitt vedkommende var kveldens urframførelse:
Pulchra es tu Maria av Andrew Smith.
Dette var et helt lekkert korverk med spennende klanger og meditative undertoner.
Jeg hadde akkurat lent meg tilbake i stolen og tenkt: "ahhh"
- da det satte inn et bombeangrep av et slagverknummer.
Jeg hoppet himmelhøyt i stolen og hadde mest lyst til å holde meg for ørene.
Slagverkeren er dyktig - og dette er et spennende stykke for slagverk som jeg helt sikkert ville likt i en annen setting, men i kirkeakustikken ble det direkte smertefullt, i alle fall for den som ikke har tilvante discoører.

Deretter fulgte kveldens lengste verk - Stabat Mater av Knut Nystedt, for kor og cello.
Har ikke hørt dette før, og det var et interessant bekjentskap som sikkert vil vinne seg på flere gangers høring. Utvilsomt et krevende verk, og flott framført.

Kveldens avslutning var "När natten skänker frid" av Karin Rehnquist.
Dette er en vakker og fredfull komposisjon, hvor lyset ble gradvis dempet under sangen.
En fin avslutning på en svært blandet opplevelse.
- og dirigenter bør dirigere, ikke skravle.

Gratulerer med dagen :-)

Jeg har aldri gått i tog 8.mars - har du? Det er egentlig litt for tidlig på våren til å gå i tog, og her er det i alle fall rene snøstormen. Men jeg leste da Sirene.
Og i dag vurderer jeg å prøve å få med meg konserten som Alt Godt skriver om, selv om jeg i utgangspunktet er litt skeptisk. Dette skal være et av Norges beste kor, men jeg kjenner absolutt ikke noe av denne musikken.

Nå har jeg levd så lenge at jeg har opplevd at kvinners liv og levekår har endret seg i meget stor grad i løpet av det jeg kan huske.

Paulus har mye å svare for: (fra første brev til Timoteus)

8 Og nå vil jeg at mennene på ethvert sted der de holder bønn, skal løfte rene hender, uten sinne og strid. 9 Likeså vil jeg at kvinnene skal ha en fin fremtreden; de skal ikke pynte seg utfordrende, men sømmelig, ikke med flotte frisyrer, gullsmykker, perler eller dyre klær. 10 Deres pryd skal være gode gjerninger, slik det passer seg for kvinner som vil leve gudfryktig.
11 En kvinne skal ta imot læren i taushet; hun skal underordne seg. 12 Jeg tillater ikke en kvinne å opptre som lærer, heller ikke å være herre over mannen; hun skal være stille. 13 For Adam ble skapt først og så Eva. 14 Og Adam ble ikke forført, men kvinnen lot seg forføre og brøt budet. 15 Men hun skal bli frelst, igjennom sin barnefødsel, så sant hun holder fast ved tro, kjærlighet og helliggjørelse og lever som det sømmer seg.

Dette er blitt brukt som argument for kvinneundertrykking i vår del av verden i 2000 år. Og det er først de siste femti at det faktisk har skjedd noe særlig.

Da jeg var ung, var det fortsatt ingen selvfølge at kvinner tok en utdannelse og regnet med å ha en selvstendig yrkeskarriere. Våre mødre hadde som hovedmål å bli gift og godt forsørget - og det ble vi også forespeilet.
En kvinne måtte ha svært gode grunner for å få lov å beholde navnet sitt hvis hun giftet seg.
Samboerskap var forbudt. (Selv om denne loven ikke ble særlig iherdig håndhevet...)
Voldtekt i ekteskapet forekom ikke etter loven. Samleie var mannens rettighet.
Selvbestemt abort ble vedtatt på syttitallet - før dette ble det vurdert av en gruppe på tre eldre menn hvorvidt man hadde tilstrekkelig gode grunner.
Barselpermisjonen var seks uker uten lønn. Da jeg fikk mitt første barn i 1984 var permisjonen generøse tre måneder - med lønn.


Alt dette er blitt annerledes, og det er stort sett en stor fordel, både for kvinner og menn.

Men det koster - og ingen endringer er bare positive.
Det er en del bitre og sinte folk rundt omkring? Bitre kvinner som skriver om glasstaket og hvor langt det fortsatt er igjen til reell likestilling - og bitre menn som skriver om statsfeminisme...

Til kvinner stilles det flere krav enn noensinne - vi skal være perfekte på alle områder - ha en flott karriere, 1,8 barn, 180 høye og veie 55 kg, to biler, hus, hytte og dessuten hjemmebakte boller i fryseren og en perfekt ektemann...
Er det rart vi går fra vettet rett som det er?

Og menn begynner å bli sure og klage over at det har gått altfor langt med denne likestillingen...
Jeg har lurt på hvor i all verden det er blitt av mannfolkene siden syttitallet - og om de ikke har ett og annet å si om den mest gjennomgripende endring som har skjedd i samfunnet de siste femti år.
Og nå begynner de å komme - i avisen og rundt på internet. Og de klager over at de får for lite sex!
I alle fall de som kommer til orde i spaltene.

Heldigvis er det mange som skriver noe fornuftig også - selv om de stort sett ikke kommer på første side i tabloidene.
Mange skriver for eksempel om at det er blitt legitimt å gjøre narr av og henge ut menn på en måte som absolutt ikke er ok når det gjelder kvinner.

Lurer på om jeg kommer til å leve lenge nok til å oppleve at alle betraktes som like mye verd - både økonomisk og på andre måter? Det ER forskjell på kvinner og menn - hvis man prøver å påstå noe annet må man være blind. Men dette burde være en fordel og en ressurs - ikke en kilde til diskriminering.
Man skal ikke få dårligere betaling bare fordi man er kvinne, eller bli gjort narr av på en sjofel måte bare fordi man er mann.

Og gårsdagens blogginnlegg kunne jo like gjerne vært skrevet i dag. Boken jeg omtaler er dedisert til alle Evas døtre :-), og Pablo Neruda har også åpenbart skjønt ett og annet.

Å gjøre ting man ikke kan...

kan være lærerikt...
I dag har jeg fått et krasjkurs i Pindars Oder. Tror ikke det er noe jeg kommer til å forsøke å forstå fullt ut noen gang...

På musikkfronten er jeg også ute på viddene om dagen.

håndskrevne noter

Som jeg har blogga om før, så har jeg lett etter et nytt verk vi kan bruke til påskekonsertene som Vokalensemblet Cantarelle arrangerer i samarbeid med Mjøsensemblet.
Etter en del graving og nettsøk, fant jeg Stabat Mater av Brunetti. Dette verket finnes i en - 1 - innspilling. Noter klarte jeg ikke å oppdrive, men vi er så heldige at en av tenorene i Ringsaker Kantori er musikkbibliotekar og klarte å grave fram et håndskrevet og mikrofilmet manuskript i et bibliotek i Zurich. Og ikke bare det - han klarte å bestille en kopi.
Så nå sitter jeg her da - og forsøker å lage noe leselig av håndskrevne noter fra 1736. I våre dager har man data til det meste. Jeg har lastet ned tre forskjellige utgaver av FINALE - et program for musikere og komponister. Tror jeg klarer meg lenge med en av de enklere utgavene, men det er faktisk nokså morsomt. Og man kan faktisk høre satsene etterhvert som man skriver dem - en lur ordning for å høre eventuelle feil. Manuskripetet er jo ikke like leselig hele veien.
Noen som har bedre peiling enn meg får ta korrekturlesningen.

Her kan man høre et utdrag av den eneste innspillingen som finnes.

Mer julemusikk til trøst og glede

Her er enda et spor fra Cantarelles jule-CD
Dette er en vakker komposisjon av Benjamin Britten for altsolo og kvinnestemmer a cappella. Dessverre er det en sur tone der (og det er meg :(), men resten er jo bra,da. Anna synger solo på denne også.

Jentene har dratt for å raide salget for kjole til Kjersti og dessuten besøke mannfolket. Jeg står over i dag, får ta en tur i morgen.

Har ellers sendt en mail til direktøren for prehospitale tjenester i Sykehuset Innlandet. Synes egentlig det er litt for dårlig at ambulansen bare dro sin vei og overlot det stakkars mannfolket til en vettskremt tenåring. Så vidt jeg vet skal alle pasienter med hodeskade som har vært bevisstløse undersøkes av lege. De visste kanskje - eller fikk høre - at jeg er lege. Men de tok jo ikke kontakt med meg for å forvisse seg om at jeg faktisk synes det var greit å ta over ansvaret for dette - eller om jeg i det hele tatt var hjemme.
Foreløpig har jeg fått et høflig svar om at saken vil bli tatt opp.
Jeg er jo ikke ute etter å *ta* noen, og det er tvilsomt om saken hadde fått noe annet forløp uansett - men man skulle da tro at Ali Farah hadde fått nok oppmerksomhet til at de fleste har fått med seg at hodeskader kan være svært vanskelig å vurdere...

Julemusikk?

På et vis...
Da jeg kjørte hjem fra sykehuset i ettermiddag, spilte de denne på P2. Ga meg et skikkelig flashback til ungdommen - denne dama er ikke dårlig.



Edit:
For ordens skyld: Dette er Joni Mitchell som synger "River"

Romjul

En jul utenom det vanlige.
Mannfolket er fortsatt på sykehuset, og blir nok der en stund.
Fryseren er gåen, så her blir det nok en del eksklusiv kompost etterhvert. Hadde naboene over på julemat i kveld - de er usedvanlig trivelige, og vet akkurat hvordan vi har det om dagen, så slike gjester er ikke noe problem å ha. De klarte likevel ikke å spise opp all julematen, eller drikke opp all akevitten...

Aqua vitae (lydfil)
Mannfolket skrev denne for Mjøsensemblet for noen år siden. Blir nok en stund til det blir noe mer akevitt på ham, ja..

O helga natt

O helga natt (lydfil)

Har ikke skjønt hvordan dere får til sånn spiller i bloggen, men jeg jobber med saken. Det skulle likevel være mulig å høre sangen ved å klikke på lenken.
Dette er Anna Sundström Otervik som synger solo med Vokalensemblet Cantarelle. Mannfolket spiller orgel. Undertegnede synger alt for anledningen. Vi er ganske fornøyd med denne.

Gledelig jul!

Dette er vel den ultimate julesangen for mange. Jeg hadde egentlig planer om å legge inn oss selv på denne - Cantarelle har spilt inn en versjon som vi er ganske fornøyd med. Og Anna er en strålende solist. Men av forskjellige grunner fikk jeg litt problemer med dette - så dere får ta til takke med Pavarotti.
Videoen synes jeg også er fantastisk - klikk gjerne inn på youtube og les hva han som har postet den skriver om den.



Julestria ble litt stri på slutten her i huset - men uforutsette ting skjer. Det blir nok jul likevel. Gleder meg litt til konserten på morgenen - selv om det ER uforskammet tidlig.
Det ble ingen julesildesmaking i år, vi utsatte det til romjula formedelst mannfolkets skrale form og min sendrektighet med matlaginga. Dvs silda er ferdig, men jeg har jo holdt på til langt på kveld med alt annet, siden jeg var så dum å jobbe både mandag og tirsdag.

Dagen før dagen....

Dette må vel være en av de vakreste julesangene som fins?
Vi ligger litt etter skjema i år, formedelst hjernerystelse på mannfolket og for mye jobbing på meg (skulle hatt vett til å ta fri 23. - og helst 22. også...)

Men denne bør nytes med en spiseskje julefred:

Mer Messias- He shall feed his flock

Et av de fineste opptak jeg har funnet på YouTube - og ganske langt. Håper dere betrakter det som en bonus i julestria og har tid til å sette dere ned og lytte - evt i romjula. Det er dette verd.
Sopran: Sylvia McNair
Alt: Anne-Sofie von Otter
Academy and Choir of St Martin in the Fields - Dublin 1992

O thou that tellest...

Tilbake til Messias. Her verserte det mange kontratenorer der ute på youtube - men jeg synes denne bør synges av en kvinnelig alt.
Veldig fin versjon:

I don't know how...

Nittende luke - A Gaelic Blessing

John Rutter blir noen ganger (i en litt nedlatende tone...) kalt kirkemusikkens Andrew Lloyd Webber. Det er vel helst av misunnelige folk som synes han tjener for mye penger...
Han kan skrive ting som triller inn i øret på en innsmigrende måte, ingen tvil om det. For noen dager siden la jeg ut "The Lord Bless you and Keep you". Her er en velsignelse til. Denne har jeg sunget noen ganger sammen med to andre damer, i en SSA-versjon (dette opptaket er for blandet kor). Den er ikke så enkel som den høres ut. Jeg synger mellomstemmen - passer bra for meg. Er nok bedre på å fylle ut enn å stå for de store toppene :D

Men "Deep peace of the flowing air to you" kan vel passe nå som julestresset begynner å toppe seg.

Hallelujah! - attende luke

Siden jeg allerede har omtalt denne, så får jeg kanskje poste den. Det finnes mange utgaver av denne på YouTube - fra elendige - til grandiose, (Mormon Tabernacle Choir - som har motsatt seg at dette skal kunne legges ut, i alle fall uten lenke)
Men dette er den beste: Bach-Collegium i Stuttgart dirigert av Helmut Schilling. (mannfolket likte ikke tempoet, da...)

syttende luke - I sing of a Maiden

Også en av mine favoritter. Denne sang vi på den aller første julemorgenkonserten Cantarelle var med på. Vi må sannelig ta den opp igjen en gang.

Gammel Mariavise

Denne er postet på YouTube under tittelen Maria Wiegenlied - men det stemmer ikke. Forhåpentlig stemmer det at det er Wiener Sängerknaben som synger - uansett er det nå i alle fall et guttekor som synger pent :)
Denne gamle sangen danner også grunnstammen i verket "Den vakreste rosen" av Egil Hovland. Dette er et nokså særpreget verk. Det inngår en leser - som leser eventyret "Den vakreste rosen" av H.C. Andersen, og innimellom kommer det små musikkstykker - svært mange av dem variasjoner over denne koralen. Vokalensemblet Cantarelle framførte dette sammen med Svanaug Lindemann som leste og lokale musikere ved biskop Rosemarie Køhns avskjedsgudstjeneste i Hamardomen.
Koralen - i nesten samme versjon som her - var også med under Nine Lessons and Carols på søndag.

femtende luke - Messias

Nine Lessons and Carols er vel overstått. Presteskapet er gått hjem, og det var en hyggelig sammenkomst.

And now for something completely different...
Messias er at av de store korverkene jeg håper å få være med å synge igjen før jeg dør. Som jeg muligens har blogga om før: Min korinteresse stammer fra studietida. Der traff jeg en likesinnet venninne som var vokst opp med Sølvguttene, NRKs jentekor og Akademisk korforening. Jeg hadde aldri sunget i noe annet kor enn realskolens skolekor - men var glad i å synge - protestviser til eget gitarakkompagnement, slik det skulle være i syttiåra.
Min nye venninne sa at jeg måtte jo begynne å synge i kor. Hun hadde sporet opp Dublins eldste og mest tradisjonsrike oratoriekor og sporenstreks meldt seg inn. Dette var jo et kor med stolte aner, som fikk anmeldelser i Irish Times (stort sett dårlige, men det fikk alle på den tiden - Berlinerfilharmonikerne var "just barely adequate" - i henhold til lokale kilder..) - og Irish Times er vel på linje med Aftenposten her i landet.
Jeg hadde ikke bedre vett enn at jeg møtte opp (hadde aldri turt det i dag...) og ble tatt opp på første alt...
Så jeg har sunget Messias der den ble uroppført. Det skjedde nemlig i Dublin. Og på de britiske øyer er det tradisjon at publikum reiser seg når man kommer til "Hallelujah!"
Bakgrunnen for dette er at den daværende engelske konge var til stede under uroppførelsen, men siden han var nokså uinteressert i musikk, så sovna han. Men når koret satte i med HALLELUJA!!!! så våkna han jo, stakkars, og spratt opp...
Og når kongen spretter opp, må alle andre også reise seg.
Og sånn har de fortsatt i flere hundre år. Det er noe spesielt med britene, ja...


Unto Us a Child is born

Fjortende luke - The Lord bless you and keep you

Dette er blitt et av de kjæreste innslagene på julemorgenkonserten. Og det er vel en av John Rutter's mest kjente komposisjoner - helt fortjent.
Av den grunn er det også flere versjoner på YouTube - så jeg har tillatt meg å plukke ut to. Vi synger naturligvis den tostemte utgaven for høye stemmer - men versjonen for blandet kor er også svært fin.
Korguttene - som her synger den tostemte versjonen har et helt orkester til å akkompagnere seg. Den andre versjonen fra dronningen og prins Philips jubileum er kun med orgel - som er det vi vanligvis bruker.
En gang har vi sunget den med harpe og strykere, og det var ganske spesielt. Det var en kvinnegudstjeneste i Hamardomen. 17 kvinnelige prester, 10 damer i vokalensemblet Cantarelle, fiolin, cello og harpe. Alle damer.

Men her er dronningens versjon:


Og her er korguttene:

Trettende luke - Magnificat

Magnificat er strengt tatt ikke en julesang. Marias lovsang synges vel først og fremst til Maria bebudelsesdag - eller når som helst, egentlig. Jula handler jo også om Maria, og på søndag skal vi synge flere maria-sanger, deriblant ett Magnificat. Men ikke det jeg har postet her - denne gangen.
Dette tror jeg er noe av det mest krevende jeg noen gang har vært med på å synge. Dirigenten uttalte flere ganger under innøvingen at det var slett ikke sikkert at vi kom til å få dette presentabelt nok til å framføre - men det gjorde vi, og gjett om vi var stolte.
Her kan ingen snike seg unna - alle stemmegrupper eksponeres ubønnhørlig, og de små, tostemte sopranstrofene synges endatil av en liten gruppe - vi brukte seks, tre på hver stemme.

Arvo Pärt er Estlands mest kjente komponist. Han lever fortsatt og bor i Berlin. Jeg kjente ikke musikken hans i det hele tatt, før dirigenten vår delte ut denne noten.
Her er en fenomenal framførelse:


Dette er sånt som gir fred i sjela i julestria - og jeg tror jeg skjønner hva de mener med "mystisk" eller "hellig" minimalisme...

Tolvte luke - The Three Kings

Dette er et flott verk av Peter Cornelius - som vi også en gang har hatt ved en framføring av Nine Lessons and Carols. Man trenger dog en praktfull barytonsolist (evt. alt).
Koret synger salmen Av høyheten oprunnen er (som vel ikke fins i salmeboka lenger, triste greier...), mens solisten forteller om de hellige tre konger.