08 mars 2009

Konsert..

Nå skal ikke jeg påberope meg å være konsertanmelder, men mitt aldeles subjektive inntrykk har jeg tenkt å notere- ikke minst til eget senere bruk.

Konserten er Den Moderne Maria, med Ensemble 96, et av Norges mest anerkjente kor.
De hadde med seg en slagverker (herfra!!) og en cellist. Det meste av musikken ble framført a cappella.

Dette koret spesialiserer seg på moderne musikk - noe som gjorde at jeg var litt skeptisk før jeg gikk. Mulig jeg begynner å bli gammal, hehe.

Først og fremst: alle utøverne var svært dyktige. Jeg skjønner godt hvorfor dette regnes blant Norges fremste kor.

Musikken hadde jeg derimot mindre sans for.
Dette var i alle fall ingen konsert til å få fred i sjelen av, men i så måte var den muligens helt i tråd med den moderne kvinnerollen.

KOnserten startet med et stykke for vibrafon (?)(jeg har ikke peiling på slagverk...)
Artig sak, men med den akustikken som er i Ringsaker kirke ble det litt plagsomt lydnivå til tider.
Deretter et merkelig verk for kor som bare bestod av hvisking og hvesing. Jeg skjønte ikke poenget i det hele tatt, og begynte å angre på at jeg hadde gått på denne konserten.
Neste nummer - Ave Maria av Marcus Paus ga imidlertid håp om en bedre opplevelse. Dette er et kort korstykke a cappella.
Så kom det mer vibrafon og diverse svenske tekster. Ikke noe for meg...
Et par av Karin Boyes sterke og enkle tekster ble vakkert lest av en vakker, ung svensk dame. Men så ble de samme tekstene radbrukket i atonale korverk - . Mulig andre synes dette er fint, men jeg skjønte ikke poenget med dette heller.

Konsertens definitive høydepunkt for mitt vedkommende var kveldens urframførelse:
Pulchra es tu Maria av Andrew Smith.
Dette var et helt lekkert korverk med spennende klanger og meditative undertoner.
Jeg hadde akkurat lent meg tilbake i stolen og tenkt: "ahhh"
- da det satte inn et bombeangrep av et slagverknummer.
Jeg hoppet himmelhøyt i stolen og hadde mest lyst til å holde meg for ørene.
Slagverkeren er dyktig - og dette er et spennende stykke for slagverk som jeg helt sikkert ville likt i en annen setting, men i kirkeakustikken ble det direkte smertefullt, i alle fall for den som ikke har tilvante discoører.

Deretter fulgte kveldens lengste verk - Stabat Mater av Knut Nystedt, for kor og cello.
Har ikke hørt dette før, og det var et interessant bekjentskap som sikkert vil vinne seg på flere gangers høring. Utvilsomt et krevende verk, og flott framført.

Kveldens avslutning var "När natten skänker frid" av Karin Rehnquist.
Dette er en vakker og fredfull komposisjon, hvor lyset ble gradvis dempet under sangen.
En fin avslutning på en svært blandet opplevelse.
- og dirigenter bør dirigere, ikke skravle.

2 kommentarer:

  1. Spennande å høyre kva du syns, Hilde. Av og til er programsettarar i overkant opptekne av kontrastar, det fungerer slett ikkje alltid.

    SvarSlett
  2. Skal bli morsomt å høre hvilket inntrykk du får også, hvis du velger å gå på konserten.

    SvarSlett

Denne bloggen er flyttet til hildegoghagen.wordpress.com - og stengt for kommentarer. Alle innlegg kan finnes igjen der.

Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.